Flere kommuner ber myndighetene vurdere om personer i risikogruppene i større grad bør ta belastningen med å isolere seg framfor strenge allmenne tiltak. Her sees Olsenbanden på storskjerm på balkongen i en boligblokk i Oslo under koronapandemien. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Kommunesektorens organisasjon KS ber myndighetene se på om enkelte av de allmenne smittetiltakene kan lettes til fordel for tiltak kun for dem i risikogruppene.

KS er blant instansene som har kommet med innspill til ekspertutvalget som gjør samfunnsøkonomiske analyser av myndighetenes smittevernstiltak.

På spørsmål om noen av dagens tiltak bør justeres for å gi bedre og mer målrettet effekt, ber organisasjonen myndighetene vurdere om enkelte av dagens allmenne smitteverntiltak kan vris til særskilte tiltak for risikoutsatte grupper.

Ifølge anslag fra Folkehelseinstituttet er det i dag minst 1,5 millioner nordmenn som regnes innenfor risikogruppene. Dette er eldre over 65 år, personer med underliggende sykdommer som blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og astma, samt personer med høyt blodtrykk, fedme og røykere.

KS’ innspill baserer seg på svar fra flere kommuner. Bærum kommune er blant kommunene som har spilt inn om det kan vurderes å lempe på dagens omfattende karantenebestemmelser for grupper som ikke er i direkte kontakt med sårbare grupper:

– Heller gi tydeligere signaler om at de som er i risikogruppene, må ta belastningen med isolering/holde seg hjemme, og at de som har symptomer, ikke går på jobb, heter det i høringsuttalelsen.

Kommunen skriver at de ønsker seg sterkere fokus på risikogruppene, og hva de må gjøre.

Hå kommune i Rogaland peker på at tiltak som retter seg spesielt mot risikogruppene, vil ramme et mindretall av befolkningen. Det samme gjør KS’ regionapparat, som skriver at slike tiltak vil ramme et mindre antall av befolkningen og derfor bør vurderes.

– Jeg vil understreke at KS ikke har noen ekspertkompetanse på smittevern, så vi respekterer nasjonale myndigheters vurderinger av hvilke tiltak som har best effekt, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS, til NTB om høringsuttalelsen fra kommunesektoren.

– Men når spørsmålet er stilt om justeringer som vil gi bedre effekt, så peker vi på at akkurat dette kan bety en mulighet til å få ned kostnadene uten at det går nevneverdig utover smittevernhensynene. Det er et forsøk på å spille inn noe som kunne ha positiv samfunnsøkonomisk effekt, sier Eide.

Avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet skriver i en epost til NTB at FHI hele tiden har vært opptatt av å beskytte risikogruppene, og har råd til dem som er i risikogruppen om blant annet kontaktreduserende tiltak, men understreker:

– Det er av erfaring vanskelig, og av andre årsaker enn de rent smittevernmessige heller ikke ønskelig, at personene i risikogruppene isoleres fullstendig.

Vold peker samtidig på at fokus nå er mer på individrettede tiltak.

– Først og fremst ved økt testing, forsterket overvåking, isolering av de smitteførende, og karantenering av nærkontakter, skriver hun.

Ekspertutvalgets leder Steinar Holden skriver i en epost at utvalget ikke har vurdert hva en vridning fra allmenne tiltak til tiltak for risikogruppene vil innebære.

– Dermed har jeg heller ikke noe synspunkt på om dette er noe som myndighetene burde vurdere, bortsett fra et mer allment synspunkt om at myndighetene jevnlig bør vurdere om smittevernstiltakene kan gjøres på en bedre måte, skriver Holden.

Da utvalget la fram en rapport rett før påske, konkluderte de med at koronaviruset vil gi et fall i brutto nasjonalprodukt (BNP) på mellom 46 og 124 milliarder kroner i året de neste ti årene, avhengig av hvor strenge tiltak man går inn for de neste månedene.

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!