Kategori: Interlude

Interlude: Brahms – Strykekvartett nr. 1 op. 51 nr 1.

Johannes Brahms var ekstremt selvkritisk, og makulerte det meste av sine komposisjoner. Hele livet følte han at Beethoven kikket ham over skulderen med kritisk mine. Hele 20 strykekvartetter ble ødelagt før han ble fornøyd nok med op. 51 i c-moll til at den kunne publiseres. Da var komponisten 40 år gammel. Vi hører mesterverket med […]

Les mer»

Interlude: Rachmaninoff – pianokonsert nr. 2

For mange år siden så jeg en dokumentar om Russlands natur. Bildene var fantastiske, og enda bedre var den ledsagende musikken. Snøsmeltingen om våren i Sibir ble skildret til tonene av Sergej Rachmaninoffs andre pianokonsert. Siden den gangen har dette verket for meg vært forbundet med lysere tider og det grønne som titter frem. Her […]

Les mer»

Interlude: Aftensang med Schulz

For ett år siden spilte det tyske koret Clazz inn Johann Peter Abraham Schulz’ berømte vuggevise fra hjemmekontoret. Muligens er det kommet til flere barn og dyr i rutene, ellers er situasjonen den samme nå. Der Mond ist aufgegangen har forøvrig tekst av Mattias Claudius, og er blant mine absolutte favoritter, både hva angår lyrikk […]

Les mer»

Interlude: Winter-Hjelm – symfoni nr. 2

I det siste har jeg ruslet rundt i området ved Trefoldighetskirken i Oslo; smittevernhensyn får en til å oppsøke de mindre populære gatene og turveiene. I denne kirken var Otto Winter-Hjelm organist fra 1874 til 1921. Her er hans andre og siste symfoni, med Bergen-filharmonien under ledelse av Kjell Ingebretsen.

Les mer»

Interlude: On Green Dolphin Street

Romanen Green Dolphin Street ble filmatisert i 1944, og soundtracket inneholdt en sang som ble en av våre mest berømte jazzstandarder etter at Miles Davis spilte inn sin versjon av den i 1958. Her er Oscar Petersons arrangement. Med seg har den kanadiske kjempen Ray Brown på bass og Ed Thigpen på slagverk. Opptaket er […]

Les mer»

Interlude: Canzonetta sull’aria i kjent versjon

Nylig hørte vi Mozarts fantastiske duett arrangert for gitar. Her er den i vanlig versjon for to sopraner. Kiri Te Kanawa er grevinne Almaviva og Lucia Popp er Susanna. Flere koblinger av ulike utgaver av samme verk kommer senere her i kanalen – følg med!

Les mer»

Interlude: Canzonetta sull’aria for gitar

Noe av det aller vakreste som er komponert, enten det dreier seg om sopran- eller orkesterstemmer, er duetten mellom grevinne Almaviva og Susanna fra Mozarts Figaros bryllup. Her hører vi den for fire gitarstemmer, arrangert og fremført av Bridget Mermikides.

Les mer»

Interlude: Kvintettkos med Schubert

Nå skal vi kose oss med den deiligste av alle pianokvintetter – Schuberts D 667. Britiske Schubert Ensemble spiller i et liveopptak fra 2018. Dette var en av deres siste konserter, og Ørret-kvintetten er deres signaturverk, faktisk det stykket de ble grunnlagt for å fremføre 35 år tidligere.

Les mer»

Interlude: di Lasso – Matona mia cara

Den flamske renessansekomponisten Orlando di Lasso (eller Orlande de Lassus) komponerte en rekke av sin tids greatest hits, i alle fall innenfor den sekulære sangtradisjonen. Hans sans for humor viser seg i denne todesco, et firstemmig korverk der tyskere og deres vaner blir latterliggjort. Cantemus kammerkor fremfører en usedvanlig klar og vakker versjon. Den engelske […]

Les mer»

Interlude: Renié – Ballade Fantastique for harpe

Henriette Renié (1875-1956) levde et langt og produktivt liv som harpist, komponist, arrangør, lærer og musikkteoretiker. Hennes sterke katolske tro gjorde det imidlertid uaktuelt for henne å søke anerkjennelse og berømmelse. De fleste av hennes komposisjoner er naturligvis skrevet for eget instrument, og her spiller Sandrine Chatron balladen fra 1912.

Les mer»