Jean-Luc Godard sier et sted at «Robert Bresson is French cinema, as Dostoevsky is the Russian novel and Mozart is the German music». Denne filmen er like sterk som Sult, synes jeg. Den har noe av den samme poetiske enkelheten. Etter dette må man spørre seg hva alle effektene skal til for. Til gjengjeld kan […]
Les mer»Ekteparet Maya Dere og Alexander Hamid laget denne utilslørte «oppfølgeren» til Den Andalusiske Hund / Gullalderen i California i 1943. Pussig nok ser man, synes jeg i hvert fall, allerede hvor vanskelig amerikanerne ofte har det med det absurde. De skal straks begynne å psykologisere, skape orden og mening – det er som om det […]
Les mer»Først kommer krigen, så den kulturelle åpningen. Den georgiske musikkscenen er et nok så ubeskrevet blad på våre kanter, men det kommer Nino Katamadze sikkert til å gjøre noe med. Som en ikke så fjern slektning til Sade, i åndelig forstand, drysser hun lett om seg med en klang boret ut fra sølvminer på månen, […]
Les mer»Tildelingen av årets Fredspris var en «wooden», offisiell tildeling. Etablerte politikere trenger ikke anerkjennelsen. Det gjør folk som risikerer noe. Slik sette er den Alternative Nobelprisen – The Right Livelihood Award mer i tråd med det moderne samfunn. (Norge skryter av at Fredsprisen henger høyest, og vil gjerne være humanitær supermakt, men tildelingen blir hyllet […]
Les mer»Mississippi John Hurt (1893 eller 1892 – 1966) er en av disse historiene som inngir en særlig trøst og tro på «universell rettferdighet» for kunstnere som må spise støvet i vestlommen, pantsette blyanten og liste seg forbi utleierens dør på vei til og fra sitt loftskammer. Han tok opp gitarspillet i en alder av 9, […]
Les mer»Amerikanerne inntok månen i 1969, men franskmennene var der allerede i 1902. Da innspilte instruktøren og tryllekunstneren Georges Méliès sin kanskje mest kjente film, Le voyage dans la Lune (Reisen til månen), som vi har æren av å vise i sin helhet her. Filmen begynner noe kaotisk med en scene hvor «ekspedisjonslederen» instruerer folk i […]
Les mer»Ann Sexton (1928 – 1974) leser sitt dikt All My Pretty Ones over Peter Gabriels Mercy Street (1986). Ann Sexton døde etter en samtale om sin siste bok, The Awful Rowing Toward God. Hjemme i garasjen, med motoren tent. Hun nektet å la boken publisere før sin død. Videoen er støvet opp av en flittig […]
Les mer»Det har vært mange dårlige nyheter fra Sverige de siste årene. Volvo er solgt, Saab er solgt, og nå overvåker staten alt de sier og skriver. Men musikken kan ingen ta fra dem.
Les mer»Depeche Mode har en særlig evne til å fange opp essensielle strømninger i sin egen tid, og bygge smekre, halvdystre popsanger med politisk-estetisk tilsnitt på dem. Martyren som tidløs karakter fyller egentlig mye mer i vår (medie)bevissthet enn vi tenker over; det vil si, så mye at vi ikke lenger tenker over det. Selv om […]
Les mer»Bandet Lumsk har innspilt Hamsuns udødelige dikt, og en oppvakt documentleser syntes det kunne være passende å spre lyset. Ingenting er bedre enn det. Og med tanke på de sjøslagene som pågår ute i trådenes mørke er Hamsuns budskap (og han visste om noen hva han snakket om) en veldig, veldig viktig påminnelse:)
Les mer»
