George Enescus to rumenske rapsodier er antakelig hans mest spilte verk, og faste gjengangere hos de fleste av verdens orkestre. Likevel blir jeg aldri lei av å høre dem. Den første spilles for oss av London Symphony Orchestra under ledelse av Antal Dorati.
Les mer»Mikhail Glinkas små pianostykker er like lyriske og melankolske som Chopins. Mazurkaen i c-moll er intet unntak.
Les mer»Det påstås at bare tyskere og japanere er i stand til å fremføre barokkmusikk på ordentlig vis. Jeg vil nå hevde at nederlenderne også har litt å bidra med. Amsterdam Baroque Orchestra, under ledelse av Ton Koopman, spiller her Johann Kuhnaus magnifike Magnificat i C-dur for oss. Opptaket er hentet fra Bach-festivalen i Leipzig i […]
Les mer»Ja, det har hun faktisk gjort. I italiensk oversettelse. Dette er helligbrøde, vil noen si, men jeg synes det lyder overraskende bra.
Les mer»Louis Spohr var den mest betydningsfulle tyske komponist før Schumann og Mendelssohn kom inn på banen, og fra Spohrs kvintett i a-moll skal vi til Mendelssohns kvartett i samme tonart. Hans strykekvartett nr. 2, op. 13, er egentlig hans første modne verk for denne besetningen, og er et av mine favorittstykker. Særlig er jeg glad […]
Les mer»Det er igjen tid for kvintettkos, og denne gangen er det Louis Spohr og New Haydn String Quartet med bratsjist Sandor Papp i tillegg som leverer varene.
Les mer»I 1826 stod den nye hovedsynagogen i Wien ferdig. Den kalles Seitenstettengasse-synagogen etter gaten der den ligger, og er primært kjent for to ting (bortsett fra den nydelige arkitekturen): Den var den eneste som stod igjen av byens 130 synagoger og mindre bedehus etter Krystallnatten i 1938, og den benytter Salomon Sulzers liturgi. Sulzer ble […]
Les mer»Etter å ha vært en frisk tur i høstskogen, er det lite som er så hyggelig som en varm dusj og en halvtimes finsk høstmusikk i en lun stue.
Les mer»Johan Halvorsen var bare et par år gammel da Rikard Nordraak døde, så disse traff aldri hverandre. Men inspirasjon er ikke avhengig av fysiske møter, og Halvorsen arrangerte fem av Nordraaks komposisjoner for orkester. Verket fikk navnet Nordraakiana-suiten, og fremføres her av Trondheim-symfonikerne og Ole Kristian Ruud.
Les mer»I 1958 fikk fiolinisten Neville Marriner lyst til å danne et eget kammerorkester. Det fikk navnet Academy of St Martin in the Fields, etter kirken i London der gruppen ofte spilte. De første årene var Marriner konsertmester, men begynte å konsentrere seg om dirigentrollen etterhvert som ensemblet vokste seg større. Resten er historie, som det […]
Les mer»
