Er det noen som skal svinge seg på dansegulvet i helgen? Her er passende musikk.
Les mer»Paul Dukas var så selvkritisk at han ikke etterlot seg mange komposisjoner. Trollmannens læregutt er den mest kjente. Jeg synes symfonien i C-dur også fortjener mer utbredelse. Vi hører den fremført av Det nederlandske kringkastingsorkestret under ledelse av Jean Fournet.
Les mer»De to følgesvennene på vår årlige vinterreise er Ian Bostridge og Julius Drake.
Les mer»Er det ikke nydelig?
Les mer»Av Haydns cellokonserter er nr. 1 i C-dur den mest spilte. Jeg foretrekker nr. 2 i D-dur. Her hører vi Steven Isserlis og Chamber Orchestra of Europe under ledelse av Roger Norrington i en sjeldent elegant versjon.
Les mer»Hvis en skal gi seg selv en gave, og det bør en vel av og til, finnes det ikke så mye som er flottere enn kvartetten fra første akt av Fidelio. Dette er min favorittversjon for tiden. Ingeborg Hallstein er Marzelline, Christa Ludwig er Leonore, Gottlob Frick er Rocco og Gerhard Unger er Jaquino. Otto […]
Les mer»Therion har oppfordret til kvintettkos med La cheminée du Roi René, så da gjør vi det.
Les mer»Den eneste snøen jeg liker er den som kommer i form av musikk. Hayk Melikyan lager de iskalde tonene.
Les mer»Kjære B, denne er til deg.
Les mer»Sveits har ikke fostret så mange store operasangere. En av de få er Lisa Della Casa, som nylig ville fylt 100 år. Her syger hun en av mine favorittarier, Mi tradi, fra Don Giovanni. Klippet er hentet fra Salzburg-festivalen i 1954, orkestret er Wien-filharmonikerne og dirigenten er Wilhelm Furtwängler.
Les mer»
