Månedens Martha er en komplisert duett med Iddo Bar-Shai: Debussys En blanc et noir.
Les mer»Schuberts lykkepille denne gangen er siste sats fra A-dur-sonaten, og deles ut av Radu Lupu.
Les mer»Jeg lærer meg å spille ukulele for tiden, men må innse at det vil ta lang tid før jeg blir like god som denne karen. Daniel Estrem spiller det som antakelig er hans eget arrangement av deler av Bachs fiolinsonate nr. 2.
Les mer»Vårt fantastiske Solistkor kompenserer for manglende turnévirksomhet ved å la oss ta del i et knippe vårsanger. Den sosiale distanseringen under opptaket får om mulig lyden til å bli enda jevnere. Her er Ludvig Lindemans mesterverk med tekst av Elias Blix.
Les mer»Anton Kontra var den ungarske snekkersønnen som ble en av Danmarks mest kjente musikere. Etter oppstanden i Budapest i 1956 kom han til Sverige og deretter Danmark, der han virket som konsertmester, kvartettleder og lærer. Hans ansikt var ofte uttrykksløst, men tonen er dyp, følsom – og sikker. Her er han solist med det københavnske […]
Les mer»Tittelrollen i Donizettis Lucia di Lammermoor synges best av Maria Callas eller Joan Sutherland, mener de fleste. Det mente også jeg, til jeg oppdaget Pretty Yendes tolkning. Der hvor de to første enten er mørkt, rått dramatiske eller polert funklende, har Yende den fjerne forvirringen som galskapsscenen krever samt den stemmekontrollen som komponisten må ha […]
Les mer»Antonio Salieri ble født i nærheten av Venezia, og lot seg naturligvis inspirere av hjemlige trakter også etter at han ble hoffmusiker i Wien. Symfonien i D-dur spilles for oss av London Mozart Players (hihi!) og Matthias Bamert.
Les mer»Hjalmar Borgström er en av våre minst kjente komponister. Til gjengjeld har han her latt seg inspirere av vår mest kjente forfatter. I anledning morgendagen blir det dermed dobbelt norsk i Interlude – eller fire ganger norsk, hvis vi nevner at musikken fremføres av Kringkastingsorkestret dirigert av Terje Boye Hansen. Ha en fin 17. mai, […]
Les mer»Beethovens tre styrkekvartetter med opusnummer 59 kalles Razumovsky-kvartettene etter den russiske ambassadøren i Wien, Andrej Razumovsky, som bestilte dem. De er lange, kompliserte og ble betraktet med skepsis i komponistens levetid, men regnes i dag selvsagt for mesterverk. Det finnes uendelig mange innspillinger av dem. Jeg er spesielt svakt for Budapest-kvartettens versjon fra slutten av […]
Les mer»Og det gjør hun så Brahms selv antakelig nikker anerkjennende i sin himmel.
Les mer»
