De herrer beklager om dagen
vår tids moralske forlis;
Om natten køber de elskov
og prutter om markedets pris.

Sigurd Bødtker, fra ”Trøst”, 1888

NU BEDER HAN SINE BØNNER I GRIMHØJMOSKEEN
OG KNEPPER EN DANSKER PÅ HAVNEN
HAN HAR STJÅLET MORS INVENTAR
OG SMIDT HENDES TØJ UD AD VINDUET
HAN UTSTEDER ET FORBUD
SÅ NU SES VI I SMUG NÅR DET RINGER UD TIL FRIKVARTER

Yahya Hassan, ”Den fromme”, 2013

Sigurd Bødtker var 23 år gammel da O.C. Olsen i København trykket opp den lille diktsamlingen hans, ”Elskov”, i 1888. Den sørget for at Bødtker ble bortvist fra Universitetet i Oslo i ett år – etter at syv gravalvorlige, juridisk sprenglærde og i ekstraordinær grad ansvarsbetyngede høyesterettsdommere hadde drøftet innholdet i en samling lette, varmblodige elskovsdikt, og funnet ut at de var farlige.

Yahya Hassans debut ”Yahya Hassan” fra 2013 minner om Sigurd Bødtker. Karakteristisk for 1880-årenes bohemtid – og med en viss overføringsverdi til vår egen tid må man vel kunne si – var ”den offentlige menings mimoseaktige ømfintlighet”. Datidens tabu gjaldt kjønnsmoralen, vår tids tabu gjelder innvandring og integrering. Både Bødtker og Hassan viser ungdommelig overmot i sine debuter, de bryter freidig sin egen tids tabuer og oppfyller bohemens første bud: Du skal skrive ditt eget liv! Noen mener også Hassans dikt er farlige. Han er blitt truet på livet, fysisk angrepet og anmeldt for rasisme. I dag leser han opp sine dikt under politibeskyttelse og med skuddsikker vest.

Hassan skriver om en oppvekst med vold, svikt og kriminalitet. Tekstene er mørke. De handler om menn som lever i en fantasiverden hvor de kan hore, drikke og stjele og gå i moskeen og søke tilgivelse om kvelden – et hykleri ikke helt ulikt det Bødtker utstiller til latter. Der Bødtker gjennomgående er mild og sanselig, er Hassan hard og sint. Men heller ikke uten humor. Ta som eksempel diktet om morfaren som kjører forbi en toppløs kvinne og som straks stopper bilen for å be om tilgivelse for hva øynene hans hadde sett.

Det handler også om meningsløshet og utenforskap: Vi hadde ingen planer, for Allah hadde planer for oss, skriver Hassan; vi hadde ingen danske kanaler, vi hadde Al Jazeera og Al Arabiya. Poesien befinner seg et godt stykke unna sofaradikale slagord som forteller at integreringen går godt. Likevel har venstresiden allerede trykket dikteren til sitt bryst. Egentlig ikke så merkelig. Hassans tekster passer godt inn i en kulturradikal tradisjon der oppgjør med autoriteter har vært fremtredende siden Georg Brandes. Samtidig byr omfavnelsen på noen intellektuelle utfordringer: Hvordan forklare Yahya Hassan uten å gå god for en høyreside som i årevis har kritisert det samme som dikteren?

Som en deltaker i nettdebatten påpekte: Hassan sprenger et dobbelt sett med tabuer: Ghettoens tabuer, og storsamfunnets tabuer om ghettoen og «det evige offeret». Når Hassan nekter å innta rollen som offer i tradisjonell forstand identifiserer han samtidig det humanistiske samfunnets autoritære undertrykkelsesmekanismer. Humanismen har forstås gått fra å være en livsholdning til å bli et bestemt politisk prosjekt som krever sin egen orden – en orden som forutsetter at noen er vinnere og noen er tapere.

Yahya Hassan forteller at det ikke er politikk, men litteratur han leverer. De som bruker han gjør det derfor på eget ansvar. Greit nok. Men han kommer ikke utenom at diktene hans også har blitt politikk. I Danmark snakkes det allerede om at man aner konturene av en ny venstrefløy. For noen dager siden ga for eksempel Dagbladet Politikens egen analyseredaktør uttrykk for at gamle fiendebilder går i oppløsning på grunn av denne diktsamlingen og erstattes av nye:

Yahya Hassans succes er et udtryk for, at vi begynder at hade os selv som kulturradikale. Og pisker os selv med alt det, vi ikke har set. Dybest set siger han ikke andet, end en masse andre mennesker har sagt i rigtig lang tid. Det er bare først nu, vi kan høre det.

Hvor mange poeter kan vise til en slik påvirkning? Det er egentlig vanskelig å påstå noe annet enn at Yahya Hassans litterære debut er vellykket. Som Bødtker var for sin tid er også Hassans diktsamling et godt bidrag til forsøket på å forstå litt mer av den tiden vi lever i.