1990-tallet ble utdanningsreformens tiår. Den skulle sette kronen på verket for arbeidet med å gjøre norsk skole til en undertrykkelsesfri sone der ingen krenkes og alle er «like», og der elevene finner trøst og lise i en «ond verden» med overgrep og krenkelser og urettferdighet. Man finner den samme utviklingstendensen i hele den vestlige verden, og denne utviklingen er langt fra noe ferskt fenomen. Den kan spores tilbake til 1950-tallet og den moderne reformpedagogikken.