
Ilja Hendel / NTB scanpix
Norges Banks styringsrente, som blant annet bestemmer hvor mye man må betale på boliglånet, bestemmes av bankens pengepolitiske komité. Deler av komiteens sammensetning bestemmes av kjønn, alder og bosted fremfor kompetanse og erfaring. Finansminister Siv Jensen mangler en god forklaring på hvorfor det skal være slik.
Den pengepolitiske komiteen er organet som fra og med neste år skal overta hovedstyrets oppgave med å fastsette styringsrenten. Komiteens faste medlemmer er sentralbanksjef Øystein Olsen, samt begge visesentralbanksjefene, Jon Nicolaysen og Egil Matsen. I tillegg består komiteen av to eksterne medlemmer som blant annet skal sørge for at sentralbankens tenkning blir utfordret. DN kommenterer på lederplass:
Komiteen, som er en nyskapning i Norge, skal overta Hovedstyrets oppgave med å fastsette styringsrenten, en av de viktigste størrelsene i norsk økonomi. Det har med andre ord en viss betydning hvem som sitter der.
DNs kommentator Bård Bjerkholt mener BI-professor Hilde Bjørnland (53), boende i Bærum, er en langt bedre kandidat enn finansminister Siv Jensens valg: NHH-professor Ingvild Almås (41), som bor i Bergen og er en akademiker uten relevant forskningsbakgrunn, og makroøkonom Jeanette Strøm Fjære (31) i DNB Markets, boende i Oslo og student på fritiden.
Siv Jensen utdyper sine valg med at det har vært et mål at komiteen skal ha både erfaring og mangfold.
– Norges Bank har landets fremste kompetanse på pengepolitikk. Formålet med to eksterne medlemmer i komiteen er at disse skal bidra med variert kunnskap, flere synspunkter i arbeidet og fungere som et korrektiv til den interne tenkningen i banken. Det har vært et mål at komiteen samlet skal ha både erfaring og mangfold. Det får de nå.
Ifølge finansministeren har det blitt lagt vekt på bosted og alder i utvelgelsen, i tillegg til kvoteringsreglene som innebærer at de to eksterne medlemmene måtte være kvinner.
Uten å ta stilling til noen av de omtalte kvinnenes kompetanse, er det et stort tankekors at Finansdepartementet vurderer kandidater til en av Norges viktigste komiteer ut fra alder, bosted og det flytende begrepet mangfold. Når slike hensyn settes over krav til erfaring og kunnskap, er man på ville veier.
For finansminister Siv Jensen er saken pinlig. Hennes argumentasjon for hvorfor departementet så bort fra Bjørnland, hun var enten for gammel (53) eller bodde på feil sted (Bærum), er så søkt at den er vanskelig å ta alvorlig.
Tilliten til den nye komiteen er nå svekket før den har hatt sitt første møte.
Meritokrati er neppe et ord Siv Jensen bruker ofte.
