Mary S. 
Folk på Omi-cho-markedet i Kanazawa, en av de japanske byene som kan treffes av Kim Jong-uns raketter, den 4. desember 2017. Foto: Issei Kato / Reuters / Scanpix.
En sørkoreansk avis kom i midten av september med en ikke-verifisert melding om at Nord-Koreas leder, Kim Jong-un, har invitert president Trump til Pyongyang. Nord-Koreas utenriksdepartement forventer at samtalene om kjernefysiske våpen vil bli gjenopptatt «om noen få uker», meldes det.
Trump har i sin presidentperiode lagt mye prestisje i å bedre forholdet til Nord-Korea, for gjennom det å få Nord-Korea til å redusere sitt atom- og rakettprogram. Men disse samtalene har strandet, noe som visstnok også frustrerer Nord-Korea. Det er kanskje derfor de nå vil gjenoppta samtalene. USA krever atomnedrustning, og vil hindre at Nord-Korea utvikler langtrekkende raketter som kan nå USA. Nord-Korea krever til gjengjeld opphør av FN-sanksjonene mot landet.
I forrige uke gjennomførte Nord-Korea en ny prøveoppskyting, den sjette på mindre enn en måned. Dette blir tolket som et forsøk på å presse USA og Sør-Korea. Nord-Korea liker ikke de årlige, felles militærøvelsene som USA og Sør-Korea gjennomfører utenfor kysten av Sør-Korea, og har nå kontant avvist Sør-Koreas invitasjon til samtaler om forsoning mellom landene.
Hvordan reagerer USA på rakettoppskytingene, som har vært med kortrekkende raketter som har landet i Japanhavet? De liker dem selvfølgelig ikke, men Trump, som er mest opptatt av at Nord-Korea ikke utvikler langtrekkende raketter som kan nå USA, sier at Nord-Korea ikke har brutt noen avtale. Dette skuffer Japan, mens Sør-Korea, under Moons ledelse, er godt fornøyd med en lavmælt respons fra USAs side, da landet ønsker å unngå spenning mellom USA og Nord-Korea for enhver pris. Det ville nemlig forpurre Moons prosjekt med å forene Nord- og Sør-Korea.
Men har Trump ved nærmest å «godta» disse oppskytingene, skapt et handlingsrom for Nord-Korea til å utvikle bedre atomvåpen? Japan kan se det slik, mens Moons forsoningspolitikk overfor Nord-Korea innebærer at han er villig til å se gjennom fingrene med dårlig oppførsel fra Nord-Korea.
President Moon Jae-in i Sør-Korea lovet nemlig i en tale i forrige uke en gjenforening av de to koreanske landene innen 2045. Nord-Korea reagerte kraftig på talen og kalte Moon «en skamløs mann». «Vi har ikke mer å snakke med han om», sier en representant for Komiteen for fredelig gjenforening av landet. Moon og Kim Jung-un har møtt hverandre fire ganger siden april i fjor, noe som ga håp om et bedret forhold mellom de to nabolandene. Men dette håpet er nå foreløpig knust.
Det siste året har det blitt et kjøligere forhold mellom USAs to allierte i Nordøst-Asia: Japan og Sør-Korea. Og det ser ikke ut til at forholdet bedrer seg, snarere tvert imot. Det startet med at Sør-Koreas høyesterett dømte Japan til å betale erstatning til de gjenlevende saksøkerne som måtte utføre tvangsarbeid for japanerne under siste verdenskrig. Da var Sør-Korea en koloni under Japan, noe de hadde vært siden 1910. Japan mente dette spørsmålet var ute av verden med en avtale inngått i 1965 og reagerte med å pålegge Sør-Korea handelsrestriksjoner og kontroller som de før ikke hadde hatt. Nå behandles Sør-Korea som de aller fleste land Japan handler med, men dette har skapt problemer for bl.a. Sør-Koreas teknologi-industri og ført til boikott av japanske varer og til massive, anti-japanske demonstrasjoner. Og nå har Sør-Korea gjort det samme overfor Japan, altså fjernet Japan fra sin egen liste over handelspartnere med fritak fra handelsrestriksjoner. Samtidig sier det sør-koreanske handelsministeriet at det er villig til samtaler, hvor som helst og når som helst, hvis Japan vil.
Sør-Korea trakk seg også fra en avtale om å dele militær etterretningsinformasjon med Japan og USA angående Nord-Korea. (GSOMIA-avtalen.) Sør-Koreas beslutning trer i kraft i november. Nå er de under sterkt press fra USA om likevel ikke å trekke seg. USA liker absolutt ikke dette. Randall Schriver, Pentagons øverste funksjonær for Asia, sier at USA gjentatte ganger har gjort det klart for Sør-Korea at denne avgjørelsen vil ha negative virkninger også for USAs sikkerhetsinteresser, ikke bare for Japan og Sør-Korea sine. Han sier: «De eneste vinnerne i Japan-Sør-Korea-konflikten er våre konkurrenter.» Her tenker han nok mest på Kina.
Ja, kan Kina vinne noe på dette? Forholdet mellom verdens andre og tredje største økonomier, Kina og Japan, har tidligere vært preget av «varme» handelsrelasjoner og «kalde» politiske relasjoner («hot economics and cold politics»). Kina gikk forbi Japan som verdens andre største økonomi (BNP) i 2010. Er det nå noen tegn på at Japan kanskje vil «hevne» seg litt på USAs likegyldighet overfor Nord-Koreas oppskytinger av kortdistanseraketter og også på Sør-Koreas boikott og anti-japanske demonstrasjoner, og nærme seg Kina, USAs handelsfiende nr. 1?
Kina er Japans største handelspartner, så dersom det er mulig, er et godt forhold til Kina å foretrekke, men noen «hevn» mot USA er det ikke snakk om. Det tør de ikke, til det har de for mye å tape. I det siste har Kina vært mer imøtekommende enn vanlig, og da griper Japan sjansen. Men et bedre forhold til Kina er av det pragmatiske slaget.
Som vi har sett over, prøver Sør-Korea å etablere et bedre forhold til Nord-Korea. Hvordan ser USA på det? Og som om dette ikke var nok, rekker Sør-Korea også ut en forsonende hånd til Japan, i det Moon sier at han til enhver tid er villig til å snakke med Abe, hvis Abe vil! Dette siste bifaller selvfølgelig USA.
Det er ikke lett å følge med på alle disse skiftende lojalitetsbåndene og avtalene på kryss og tvers mellom i første rekke USA, Japan, Sør-Korea og Nord-Korea, i andre rekke også Kina. Det er sannelig nok av spenninger i Nordøst-Asia.
Noen kilder:
https://japantoday.com/category/politics/seoul-and-tokyo’s-trade-war-puts-military-pact-at-stake
https://www.nrk.no/urix/nord-korea-med-sjette-proveskyting-pa-mindre-enn-en-maned-1.14662674
