Sunnanaa slår alle rekorder: I beste sendetid i Dagsrevyen, fikk han seg til å si at Irak jo ikke var noe ordentlig land, men et konglomorat, holdt sammen av en sterk hånd: Saddams. Hvis han letter på trykket, vil det med en gang bli oppfattet som svakhet. Derfor er han stuck: han må være hard. Maken til forsvar for undertrykkelse og brutalitet skal man lete lenge etter. Og implisitt: ufølsomhet for irakerne. Deres lidelser er en funksjon av deres egne motsetninger. Han slipper vel egentlig katta ut av sekken, for når jeg har hørt på Knut Magnus Berge og flere andre så har det vært med et inntrykk av at Irak er et land som alle andre, bare litt skrudd. Saddam er Irak, og iraker. Han er på et uttrykk for Iraks historie og samfunnsform. Men dette er jo ren historieforfalskning! Si det til kurderne og shia-muslimene! Denne mannen har rapportert fra Midtøsten i flere år! Hva kan være motivet? For det første et ønske om å bortforklare regimets sanne natur og i stedet rasjonalisere det. Dernest å opptre som orakel og I-told you so, i forhold til problemene USA vil møte. Det er en forvirrende blanding av faglig ukunne og emosjonell umodenhet han blottlegger. Den samme mangel på innlevelse farvet dekningen av Bosnia. Der var det instinktene som herjet! At norske journalister og medier er så dårlige, er ille. Verre er det at kan skje i beste sendetid i Dagsrevyen, hvor anslagsvis 800.000 ser på, og ingen reagerer. Eller? Om ikke annet er denne blogavisen en krønike over slike dumheter.