Mens kristne syrere advarer europeerne mot å slippe inn for mange muslimer fra Syria, og sikkerhets­myndigheter forsøker å holde tritt med en demografisk utvikling som peker i retning av økt utenforskap, radikalisering og terrorfare, faller det naturlig å spørre seg hvor mange potensielle ekstremister som for tiden kommer fra Midtøsten til de europeiske landene.

Merit Wager formidlet i april et skremt vitnesbyrd fra en tolk ved et svensk asylmottak, hvor de aller fleste var syrere og flertallet ifølge tolken var tilhengere av den islamske staten (IS). En menings­måling på Al-Jazeera viste også sjokkerende høy oppslutning om IS i araber­verdenen. Man vil helst tro at estimatene er overdrevne og at det nevnte asylmottaket ikke er representativt. Fra kristne syrere kommer signaler om at andelen IS-tilhengere kan være ca. 10-15 prosent.

Den sistnevnte andelen kan virke som et edruelig estimat. En menings­måling gjennomført over hele Syria av et analysebyrå basert i Storbritannia, viser nå at hver femte av de spurte mener den islamske staten er bra for landet, skriver Washington Post.

A recent survey of 1,365 Syrians from all 14 governorates of the country found some surprising attitudes. Consider this: A fifth of those interviewed said the Islamic State — the brutal Islamist group known for its beheadings, that rules over large swaths of Syria and Iraq — is a positive influence on the country.

Spørsmålet er om andelen blant dem som drar til Europa, er svært forskjellig fra denne. Men selv i mest optimistiske fall vil menneske­strømmen bli et formidabelt sikkerhets­problem. Inntil videre ser offentlighetens reaksjon ut til å være å stikke hodet i sanden.

Hva er dårlig for Syria hvis disse er bra?

 
Det viser seg at langt fra alle syrere ser helsvart på fremtiden:

Yet there is also sense of hope: The majority of Syrians surveyed said a diplomatic solution was possible to end the war, and that Syrians can set aside their difference and live side by side again.

Men vil IS-tilhengere i en syrisk diaspora i Europa bli mentalt med på en eventuell fremtidig bileggelse av striden på stedet, eller vil de la uforsonligheten gjære uforstyrret videre i sitt eksil?

Det har vært hevdet at diasporaer av pakistansk landsbygd i Norge er blitt igjen i fortiden, mens stedene de forlot er blitt mer moderne. Sjenerøse velferds­stater risikerer altså å nære både reaksjonære og hevnlystne tendenser.

Washington Post