Uregulerte aktører har kunnet spekulere uhemmet på verdens finansmarkeder. Når krisen inntreffer, vil de at staten, dvs. skattebetalerne, skal ta regningen. Moralsk er det selvsagt frastøtende og forkastelig. Men på denne situasjonen passer ordtaket: Det er for sent å snyte seg når nesen er borte.

Ved å gi etter for behovet for straff og hevn har flertallet i Representantenes hus utløst global panikk. Frykt styrer nå markedene, og folk som gripes av panikk, handler ikke rasjonelt.

Det er mye urettferdig i det som har skjedd. Spekulantene har kunnet drive spillet på opptur. Men dette har ikke vært menn med flosshatt. Det er kjente navn fra finansverdenen, også våre egne. Det er nok å minne om at Norge ikke har forbudt handel med lånte aksjer, såkalt shortsalg, som har bidratt til å øke fallet: man tjener på fallende kurser. Det har de gjort i en rekke andre land, men Finansdepartementet ser ikke behovet. Det betyr: Vår oljeformue er så stor og statens finanser så solide at vi ikke trenger ta de hensyn andre må ta. Slik er vår holdning til mye av det som foregår: Vi er et unntak.

Rent umiddelbart vil finanskrisen som nå har slått inn i realøkonomien, påvirke presidentvalget. Det er vanskelig å tenke seg noe annet. McCain har aktivt arbeidet for redningspakken. Han fikk til et møte i Det hvite hus sist torsdag, og han oppfordret republikanerne til å stemme ja. Det skader både ham og Bush at to tredeler stemte nei. Det gir inntrykk av et uansvarlig parti og null respekt for presidenten og presidentkandidaten. Nei-republikanerne må ha visst at de ville skade McCains sjanser.

Obama har motvillig gått med på å støtte pakken. Han har holdt seg på avstand. Mange av de svarte representantene i huset stemte nei mandag. Det kan skade ham.

Det er fem uker til valget. Mye kan skje på den tiden. Hvordan vil velgerne reagere hvis de ser at USA er på vei mot hardere tider? Teoretisk skulle det gi Obama en sjanse, med sitt budskap om fellesskap og forandring. Men greier han henge med i svingene? Det ser ikke slik ut, for en løsning vil måtte involvere hjelp til de kreftene Obama er mot.

McCain kan komme til å stå som en trygg og sikker skikkelse i stormen. Hans utenrikspolitiske force kan bli overført på den økonomiske krisen.

Representantenes hus rev gulvet vekk under forutsigbarheten i finansmarkedene i USA, og dermed også verden forøvrig. Det som skjer er et eksperiment uten sidestykke. De globale kreftene som hittil har gitt vekst og rikdom, har slått om og går i en nedadgående spiral. Det har aldri skjedd før, og usikkerheten gjelder ikke bare økonomien, men også politikken. Tenk bare på de nye petrodiktatorene: Putin, Ahmadinejad og Chavez, som bygger sin makt på høy oljepris.

Tryggheten er også borte for vanlige mennesker, det tar bare litt lenger tid før det går inn. Hva gjør mennesker i en krise? De blir mer forsiktige, passer bedre på sitt. Hva dette får å si for den voldsomme innvandringen til land som Storbritannia, vil vise seg. Europa har ikke opplevd en skikkelig nedgangstid på lenge.