Fremskrittspartiet fortsetter å lykkes. På Poll of polls-målingen i august gjør FrP sin nest beste måned noensinne, med 30,2 prosent. Bare i juni i år ble de målt høyere.

Dette betyr at FrP er over dobbelt så store som Høyre, som ender med en oppslutning på 15 prosent. Målingen har en feilmargin fra pluss/minus 0,4 til 1,1 prosentpoeng.

Ine har ingen positiv effekt

Høyres nye leder Ine Eriksen Søreide har markert seg etter sommerferien, men ikke på en måte som har skaffet nye velgere til Høyre. Høyre vil ikke støtte en forlengelse av avgiftskutt i pumpeprisene, og dette er blitt møtt med en del motstand, man kan nesten si opprør, i hennes eget parti.

I debatt med FrP-leder Sylvi Listhaug advarte Søreide mot uansvarlig pengebruk og populisme i støtteordninger. Men dette dreier seg ikke om en støtteordning, bare om et kutt i avgifter som koster bedrifter og privatpersoner store summer, og som presser opp prisene på absolutt alt.

Eriksen Søreide fikk skryt fra politiske kommentatorer for å ha klart seg bra i partilederdebatten i Arendalsuka. Velgerne ser dog ikke ut til å være spesielt imponert.

– Det har ikke skjedd noe særlig med oppslutningen for Høyre. Snarere tvert imot – partiet lå høyere i ukene rett etter at Eriksen Søreide overtok. Jeg kan ikke se tegn i disse tallene til at hun tar tilbake noen velgere, sier Bergh til NTB.

Høyre mister velgere til både Arbeiderpartiet og FrP, og opplever dermed en skvis fra begge kanter, mener Bergh.

– De har kanskje klart å få noen tilbake fra Arbeiderpartiet, men ikke nok til at det betyr noe.

Trenger ikke Venstre

Bildet som målingen gir, er av et svært stabilt partilandskap.

– Det har vi sett gjennom flere måneder. Det er ingen dramatiske endringer, og det er et bilde som er veldig gunstig for FrP, sier Bergh.

Målingen gir et borgerlig flertall, men Fremskrittspartiet og Høyre klarer det ikke uten hjelp fra minst én av samarbeidspartnerne Venstre eller KrF. Siden FrP og Høyre sammen får 83 mandater, ville det være nok med støtte fra kun ett av de to partiene for å nå flertallsgrensen på 85. (NTB-Anne Marjatta Gøystdal)

FrP og Høyre kan derfor klare seg uten Venstre, som ikke vil støtte en regjering med Listhaug som statsminister. Men det avhenger av at KrF helst kommer seg over sperregrensen.

Både KrF (3,6 prosent) og Venstre (3,3 prosent) må konstatere at de har havnet under sperregrensen igjen, etter at de lå like over i juli.

– De sliter med sperregrensen, og det har de gjort siden valget i fjor. Noen måneder ligger de like over, noen ganger er de like under, sier Bergh.

Rødt størst av samarbeidspartnerne

Det er ganske jevnt mellom blokkene, men lite bevegelse også på den rødgrønne siden. Ap går bitte litt opp, til 22,8, SV ligger uforandret på 5,1, og Senterpartiet øker noe, til 5,2 prosents oppslutning. MDG er fortsatt på rett side av sperregrensen (4,2 prosent), selv om partiet går noe tilbake.

Rødt er fortsatt det største partiet blant Ap’s budsjettpartnere. Partiet får 7,6 prosent på augustmålingen, noe som ville gitt dem en stortingsgruppe på 13 ved valg.

Bergh noterer seg at det fremdeles er partiene på ytterkanten som står sterkt.

– Om det er uttrykk for en polarisering, kan man godt si. Vi ser at både FrP og Rødt gjør det bra, sier han.

I løpet av det siste året har Rødt klart å gå forbi de andre småpartiene på rødgrønn side.

– Rødt har lyktes med å vinne mange velgere, mens resten gjør det relativt dårlig, oppsummerer valgforskeren.