Bensinprisene er relativt sett lavere nå enn for 20 år siden – også uten avgiftskuttene. Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea stiller seg undrende til bensinhysteriet.

Ferske SSB-tall
viste onsdag at juli hadde de høyeste bensinprisene siden de midlertidige avgiftskuttene trådte i kraft i april. Prisen på en liter bensin økte med 6 prosent fra juni til juli, og endte på 19,59 kroner.

Likevel er bensinen billigere nå enn for 20 år siden, justert for kjøpekraft.

I 2006 hadde nemlig Ola Nordmann en gjennomsnittlig månedslønn på rett under 31.600 kroner, ifølge SSB. Én liter blyfri 95 kostet i snitt 11,45 kroner
dette året.

Ola kunne altså kjøpt 2760 liter bensin for én månedslønn.

I år, beregnet ut fra SSBs siste lønnstall
fra 2025, har Kari Nordmann en gjennomsnittlig månedslønn på om lag 62.000 kroner.

I juli i år kunne hun dermed kjøpt 3165 liter bensin for en månedslønn – over 400 liter mer enn Ola kunne i 2006.

Også uten avgiftskuttene er bensinprisene lavere nå enn for 20 år siden. Snittprisen fra årsskiftet til avgiftskuttene ble innført i april var på 21,20 kroner per liter.

Uten
avgiftskutt kunne Kari fortsatt kjøpt 165 flere liter bensin nå enn i 2006.

Thina Saltvedt, sjefanalytiker innen energi og bærekraft i Nordea, stiller seg undrende til at den politiske debatten i en dyrtid som denne dreier seg om én av få varer som tross alt er blitt billigere, når man tar høyde for lønnsveksten.

– Jeg forstår ikke hvorfor folk irriterer seg så mye over det. Nordmenn bruker ikke like mye av lommeboka på drivstoff nå som de gjorde før. Jeg stusser over at folk ikke er mer irritert over matvareprisene enn de er over drivstoff, sier hun til NTB.

– Vi er vant med å følge med på størrelser som endrer seg. Matvareprisene svinger også, men vi godtar den forklaringen. Kanskje henger drivstoff-fokuset igjen fra da bensinutgiftene utgjorde mer for en husholdning enn det gjør i dag, spekulerer hun.

Senterpartiet har gjentatte ganger hevdet at drivstoffdebatten er en konflikt mellom by og land. Økonomen ser det annerledes.

– De som er helt avhengig av bilen, vil jo merke prisøkningene betydelig når de ikke har alternative transportmidler. Men samtidig er andre levekostnader ofte lavere på landet enn de er i byene.

Saltvedt tar heller til orde for en mer målrettet ordning enn de generelle avgiftskuttene som gjelder nå.

– Slike ordninger treffer jo alle som kjører bil. Det er ikke gitt at det er nødvendig. Det ville vært mer interessant å ta for seg gruppen med dårligst lønnsutvikling. Det er kanskje dem man heller burde bruke pengene på, i stedet for å hjelpe alle tvers over. Vi andre må kunne tåle litt svingninger i kostnadene våre.

– Staten skal jo ikke inn og hjelpe oss med alle kostnader som endrer seg hele tiden. Slike ordninger bør jo være for å hjelpe dem som absolutt har det vanskeligst. Det ville kanskje gjort at man traff bedre med slike virkemidler også, mener hun.

Senterpartiet gikk sammen med Frp, Høyre og KrF for å sikre flertall for avgiftskutt for drivstoff i mars. Fra og med 1. april ble veibruksavgiften
satt til null, noe som gjorde at bensinprisen ble satt ned med 4,41 kroner per liter.

De midlertidige kuttene gjelder fram til 1. september.

Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker å forlenge avgiftskuttene, mens Høyre nå har snudd. Dermed har ikke borgerlig side flertall for å forlenge kuttene etter 1. september.

Rødt var det eneste partiet på rødgrønn side som er åpen for å forlenge kuttene.

(©NTB)