Etter den marokkansk regisserte invasjonen Ceuta er det blitt tydelig at EU ikke blir enig med seg selv om hvordan man skal forholde seg til Marokko.

EUs migrasjonskommissær Magnus Brunner foreslår en hard tilnærming. Han vil bruke EUs økonomisk og politisk makt – visum, handel og bistand – som betingelsesløse pressmidler dersom Marokko ikke samarbeider om å hindre irregulær migrasjon. Så lenge kontrollen avhenger av nabolandenes velvilje, forblir EU sårbart.

Schengen er ikke troverdig uten vanntette ytre grenser

På den andre side står EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Hun har en myk tilnærming, hun vil gi mer penger, teknisk støtte og «samarbeide tettere» med Rabat i kampen mot menneskesmugling og irregulær migrasjon. Hun kalte landet «en viktig strategisk partner» og foreslo bedre tidligvarslingssystemer og mer grensesamarbeid med Spania og Rabat.

I en uttalelse 3. august sa Brunner at EU må utnytte sin innflydelse på en langt bedre og mer effektiv måte:

– Vi må bruke våre virkemidler mer effektivt gjennom utviklingsbistand, visumpolitikk og handel.

Tre dager senere utdypet han budskapet. EU bør bruke «alle tilgjengelige virkemidler», blant annet visum- og handelspolitikk, bistand og utviklingssamarbeid, for å sikre Marokkos vilje til samarbeide om migrasjon.

Bakgrunnen er den dramatiske hendelsen i Ceuta, hvor 70.000–80.000 mennesker tvang seg inn i den spanske enklaven i løpet av et par dager. Brunner mener dette viser hvor sårbar EU er blitt i og med at kontrollen over Europas yttergrenser i praksis er overlatt tredjelands godvilje.

Budskapet er ikke at EU skal bryte med Marokko. Snarere at samarbeidet må være gjensidig og det må svi dersom Marokko ikke leverer.

Ursula von der Leyen har parallelt med Brunner kommet med et påfallende annerledes budskap.

I et brev til Spanias statsminister Pedro Sánchez 3. august foreslår hun at EU skal samarbeide tettere med Marokko og bidra til å styrke Marokkos grensekontroll gjennom støtte, teknisk og økonomisk. Hun beskrev Marokko som en «viktig strategisk partner i kampen mot menneskesmugling og irregulær migrasjon».

Marokko: En «strategisk partner» for EU

Budskapet fra EU-kommisjonens president er i stor grad at Marokko må bli en enda viktigere del av løsningen.

Ursulas linje

Kritikken av Ursulas linje er fundamental: Grunnlaget for fri flyt av mennesker innenfor Schengen er at europeiske stater oppgir selvstendig grensekontroll til fordel for en felles, ytre grensekontroll. Skal denne løsningen være troverdig, må ytre grensekontroll være vanntett og kan ikke overlates til tredjeland uten samtidig å gi landet betydelig politisk innflytelse over EU. Klarer ikke Schengen-landene å vokte de ytre grensene, faller grunnlaget for grensesamarbeidet bort, hvilket Ceuta har fortalt oss.

– Terrorangrepene i Frankrike – alle terroristene var av marokkansk nasjonalitet. Kongen fyller lommene sine med bistand fra Europa og fra tid til annen slipper han løs flokkene sine i hundretusentall, twitrer @Mamie_Libre.

Forholdet mellom EU og Marokko handler ikke bare om samarbeid om migrasjon, men også om makt. Europas egen grensekontroll lekker som en sil. Hvem styrer egentlig det hele?

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.