Peter Paul Rubens (1577–1640).
Olje på lerret, 61,7 x 100,3 cm, Gemäldegalerie Berlin.

Det virker som om dette skipbruddet er det samme som beskrives i Apostlenes gjerninger, kapitel 27-28 (DNB 1930).

Paulus og hans medfanger seilte fra Lilleasia til Roma, men kom ut for et uvær og havnet omsider på Malta. Beskrivelsen av skipbruddet i kapitel 27 er relativt detaljert, men de kom seg omsider i land på Malta, der de ble godt mottatt.

Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta. De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt.

Men da Paulus sanket sammen en hop tørre kvister og kastet dem på ilden, krøp en orm ut på grunn av heten og bet sig fast i hans hånd. Da nu de innfødte så dyret henge ved hans hånd, sa de til hverandre: Dette menneske er visselig en morder, som den hevnende rettferdighet ikke gir lov til å leve, skjønt han er berget fra havet.

Han rystet da dyret av sig inn i ilden, og hadde intet mén av det; men de ventet på at han skulde hovne eller falle død om med det samme. Da de nu ventet lenge, og så at han ikke hadde noget ondt av det, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud.