Hans Rustad 
En vårnatt i 2025 ligger en familie og sover i en leilighet i Tumba i Sverige. De skal snart få en granat inn gjennom vinduet. En mamma ligger der med sitt lille barn. Eksplosjonen er sjokkartet. Det begynner å brenne. Mannen skriker at hun må løpe ut. Da ser hun at bena hennes er borte.
Mannen blir «tokig» når han ser hva som har skjedd. Hun må gi ham instruksjoner. Han drar henne ut og løper så inn for å hente barnet.
Nå er kvinnens forklaring til politiet blitt publisert. Det er Sverige anno 2025.
For litt over et år siden mistenkes en 34 år gammel mann for å ha fått i oppdrag å utføre et bombeangrep mot en mann som hadde en narkotikagjeld til nettverket Foxtrot. Men ifølge etterforskningen misforstår 34-åringen hvilken adresse det gjelder og kaster i stedet en håndgranat inn gjennom soveromsvinduet til en familie med barn.
Moren ble alvorlig skadet og måtte amputere begge beina. Også hennes lille barn fikk alvorlige skader.
Hvor mange slike oppdrag har Foxtrot-nettverket vært med på? Hvorfor blir det ikke forbudt? Politikerne forbyr alt mulig annet. De er neimen ikke redd for å regulere. Men overfor den alvorlige kriminaliteten går de forsiktig til verks.
Til sommeren settes den kriminelle lavalderen ned til 13 år.
Kvinnen forklarer at hun lå ute på gresset og så at bena hennes var borte. Hun hadde problemer med å puste. Hun ble kjørt i rekordfart til sykehus og våknet etter en uke.
Hun er sterkt preget.
Da moren blir avhørt en måned etter granatangrepet, forteller hun at smertene plager henne uavbrutt, døgnet rundt. Hun sier også at hun er veldig redd.
– Ja, frykten er så stor. Jeg kan ikke være alene, ikke et eneste minutt, sier moren til politiet.
– Tankegangen min har blitt veldig negativ. Jeg ser ingenting positivt.
To måneder senere er situasjonen fortsatt like mørk. Hun får ikke den hjelpen hun har behov for. Kvinnen sier noe spesielt: De kriminelle får hjelp av staten. Men ofrene får lite.
Mannen sier at han går på jobb og ikke har noe utestående med noen. Han har aldri begått noe kriminelt.
Ifølge henne er det urettferdig at staten tar seg av kriminelle, mens hennes familie ikke får den hjelpen de trenger etter det de har vært utsatt for. Ektemannen sier til politiet at det ikke er noen trøst at familien ikke var det egentlige målet for angrepet. De har likevel lidd fryktelig under det som har skjedd.
– Jeg er en person som går på jobb og kommer hjem. Jeg hadde ikke noe uoppgjort med noen. Det eneste jeg har gjort, er at jeg har parkert bilen uten parkeringsløyve, sier faren.
Slik kan det oppfattes fra ofrenes side.
34-åringen fikk sjokk da han oppdaget at han hadde kastet granaten inn i gjennom feil vindu. Han sier at han gråt. Men hans gråt gir ikke moren bena tilbake.
Saken mot 34-åringen pågår nå for Stockholm tingrett.
Andreas Nordström i Dagens Nyheter.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
