En vårnatt 2025 ligger en familie og sover i en leilighet i Tumba i Sverige. De skal snart få en granat inn gjennom vinduet. En mamma ligger der med sitt lille barn. Eksplosjonen er sjokkartet. Det begynner brenne. Mannen skriker at hun må løpe ut. Da ser hun at bena er borte.

Mannen blir «tokig» når han ser hva som har skjedd. Hun må gi ham instruksjoner. Han drar henne ut og løper så inn for å hente barnet.

Nå er kvinnens forklaring til politiet kommet ut. Det er Sverige anno 2025.

For litt over ett år siden mistenkes en 34 år gammel mann for å ha fått i oppdrag å utføre et bombeangrep mot en mann som hadde en narkotikagjeld til nettverket Foxtrot. Men ifølge etterforskningen misforstår 34-åringen hvilken adresse det gjelder og kaster i stedet en håndgranat gjennom soveromsvinduet til en familie med barn.

Moren ble alvorlig skadet og måtte amputere begge beina. Hennes lille barn fikk også alvorlige skader.

Hvor mange slike oppdrag har Foxtrotnettverket vært med på? Hvorfor blir det ikke forbudt? Politikerne forbyr alt mulig annet. De er sannelig ikke redde for å regulere. Men overfor den alvorlige kriminaliteten går de forsiktig til verks.

Til sommeren settes den kriminelle lavalder ned til 13 år.

Kvinnen forklarer at hun lå ute på gresset og så at bena var borte. Hun hadde problemer med å puste. Hun ble kjørt i rekordfart til sykehus og våknet etter en uke.

Hun er sterkt preget.

Da moren blir avhørt en måned etter granatangrepet, forteller hun at smertene plager henne uavbrutt, døgnet rundt. Hun sier også at hun er veldig redd.

– Ja, frykten er så stor. Jeg kan ikke være alene, ikke et eneste minutt, sier moren til politiet.

– Tankegangen min har blitt veldig negativ. Jeg ser ikke noe positivt.

To måneder senere er det fortsatt mørkt. Hun får ikke den hjelpen hun behøver. Kvinnen sier noe spesielt: De kriminelle får hjelp av staten. Men ofrene får lite.

Mannen sier han går på jobb og ikke har noe utestående med noen. Han har aldri begått noe kriminelt.

Ifølge henne er det urettferdig at staten tar seg av kriminelle, mens familien ikke får den hjelpen de trenger etter hendelsen. Ektemannen sier til politiet at det ikke er noen trøst at familien ikke var det egentlige målet for angrepet. De har likevel lidd fryktelig under det som har skjedd.
– Jeg er en person som går på jobb og kommer hjem. Jeg hadde ikke noe uoppgjort med noen. Det eneste jeg har gjort, er at jeg har parkert bilen uten parkeringsskive, sier faren.

Slik kan det oppfattes fra ofrenes side.

34-åringen fikk sjokk da han oppdaget at han hadde kastet granaten inn i feil vindu. Han sier han gråt. Men gråt får ikke bena til moren tilbake.

Saken mot 34-åringen pågår nå for Stockholm tingrett.

Andreas Nordström i Dagens Nyheter.

Livstid for trippeldrap i Uppsala

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!