Et knippe europeiske land er i gang med forberedelsene til en europeisk forsvarsunion, som benytter seg av Natos infrastruktur. At det ligger noen automatikk i dette er ikke selvsagt. Infrastrukturen er for det meste betalt av USA. Hvis europeerne opptrer fiendtlig overfor USA er det ikke sikkert overgangen går glatt, særlig ikke hvis det fremstår som at europeerne har fremprovosert bruddet.
Europeerne opptrer som ofre for Trumps provokasjoner, men det finnes helt andre versjoner som er mindre flatterende for Europa. Som at de nå har gått i dypstatens tjeneste. Dens fremste mål er å knekke Trump.
Det virker som europeerne tror de kan «fly». Hvordan Europa kan opprettholde avskrekkingen uten USA fremstår som en gåte eller en farlig illusjon. Det ser ut til å være et emosjonelt brudd på vei uten at det er forankret i sikkerhetspolitiske realiteter. Det kan skape farlige situasjoner for Europa.
Samtalene om et «europeisk Nato» pågår for alvor etter Trumps trusler om å forlate alliansen. Både Sverige og Finland skal være involvert.
En reserveplan for å sikre Europas forsvar ved å bruke Natos eksisterende militære struktur dersom USA trekker seg ut, får stadig større oppslutning, ifølge Wall Street Journal.
Den amerikanske avisen, som siterer ikke navngitte tjenestepersoner, melder onsdag at det pågår «uformelle» samtaler mellom europeiske land. Målet er å opprettholde avskrekkingen mot Russland selv om amerikanske styrker trekkes ut eller nekter å komme Europa til unnsetning, slik president Donald Trump truer med.
– En byrdeforskyvning fra USA mot Europa pågår og vil fortsette, sier Finlands president Alexander Stubb, som er involvert i planene.
Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard bekrefter samtalene.
– Det er et steg i arbeidet med å sikre en justert byrdefordeling i Nato, sier hun til TT og legger til at de allierte har blitt enige om fordelingen i fellesskap.
Tyskland har lenge motsatt seg oppfordringer om europeisk selvstendighet og har foretrukket å beholde USA som garantist for sikkerheten på kontinentet.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har derimot endret syn, noe som har åpnet for bredere enighet blant andre land, ifølge avisen. (NTB)
