Om tre måneder er det 250 år siden 4. juli 1776, da USA signerte uavhengighetserklæringen og ble en egen stat.

Riktignok måtte USA først sikre seg seier i uavhengighetskrigen 1775-1783. Amerikanerne vant krigen, nesten uten å vinne et eneste slag, da britene til slutt ga opp. Men det er 4. juli som er USAs nasjonaldag.

USA brøt ut av Storbritannias klamme hender, general George Washington ledet USA til seier mot britene, og ble valgt som USAs første president fra 30. april 1789. Han ga navnet til USAs hovedstad.

USA utviklet seg etterhvert til å bli verdens mektigste nasjon. Forholdet mellom USA og Storbritannia ble bedre med årene, og toppet seg med samarbeidet i de to verdenskrigene og senere gjennom NATO-alliansen.

Nå er det mye som tyder på at det gode forholdet, med kallenavnet «The Special Relationship», går mot en ny oppløsning. Etter at krigen i Iran startet har USAs president Donald Trump kommet med stadig kraftigere kritikk av britenes statsminister Keir Starmer og hans regjering, særlig på grunn av britenes manglende vilje til å bidra i krigen mot Iran og særlig åpningen av Hormuzstredet.

Her får britene følge av de fleste europeiske NATO-land, som ikke bare nekter å bidra militært for å sikre olje- og gassleveranser som kontinentet er avhengig av, men som også direkte saboterer USAs virksomhet, ved å sperre luftrommet for kampfly og nekte dem mellomlandinger på europeiske flyplasser.

Dette har ført til at både Trump og utenriksminister Marco Rubio har gitt uttrykk for at USA nå vurderer å trekke seg ut av alliansen.

Europa saboterer for USA, NATO kan nærme seg slutten

Nå viser en meningsmåling, utført for The Times, at også britene er i ferd med å miste troen på at et nært samarbeid med USA har noen verdi. Et økende antall velgere mener Storbritannia står for nær USA – og mange ønsker heller tettere bånd til EU.

43 prosent, mer enn to av fem britiske velgere, mener at Storbritannia står for nær USA og bør ta avstand fra det «spesielle forholdet», viser målingen utført av YouGov. Det er en stigning på 9 prosentpoeng siden målingen i april i fjor.

Bare 18 prosent mente at Storbritannia burde knytte tettere bånd til USA, mens 29 prosent mente at forholdet var omtrent passe. Ti prosent svarte at de ikke visste.

Målingen avdekket også en utbredt skepsis til påstandene om at det finnes et «spesielt forhold» til USA – et forhold Starmer benyttet seg mye av under president Trumps besøk i Storbritannia i fjor. Bare 14 prosent mente at Storbritannia og USA fortsatt hadde et slikt forhold, mens 60 prosent sa at de to landene tidligere hadde hatt et «spesielt forhold», men at dette ikke lenger var tilfelle.

Britene er også splittet når det gjelder kong Charles III og hans besøk i USA denne måneden, i forbindelse med det kommende 250-årsjubileet. 42 prosent av velgerne mente at reisen burde gjennomføres, mens 45 prosent mente at den burde avlyses. Et flertall av velgerne fra Labour, Liberaldemokratene og De Grønne mente at besøket 27-29. april ikke burde finne sted.

Det var en klar oppfatning blant britiske velgere om at landet ikke burde sette alliansen med USA foran britiske verdier. 65 prosent av velgerne sa at det var viktigere at Storbritannia bevarte sin politiske uavhengighet og sine verdier, selv om det satte alliansen med USA i fare.

Bare 13 prosent mente det var viktigere å bevare alliansen, selv om det innebar å følge en politikk som til tider gikk på tvers av britiske verdier. The Times skriver dog ingenting om hva som menes med «britiske verdier» anno 2026.

Mer tillit til EU

Stadig flere briter vil heller gjenopprette forholdet til Brussel. 57 prosent mente at regjeringen burde knytte tettere bånd med EU, mens 12 prosent mente at de burde holde større avstand.

Dette betyr at britene foretrekker å samarbeide med en union som ikke anses å være spesielt demokratisk, og som er svake militært sett. I tillegg preges unionen av et voldsomt overvektig byråkrati som detaljstyrer alt mulig, en sterkt svekket økonomi, og en voldsom trussel mot trygghet og samhold på grunn av en ukontrollert innvandring, som også britene har mistet kontrollen på.

Den britiske regjeringen deler holdningen til den politiske ledelsen i mange av EU-landene, som er sterkt kritisk til president Trump, misliker krigen i Iran og viser stor bekymring for palestinerne og forakt for Israel.

Unntaket er enkelte land i Øst- og Sentral-Europa, som Ungarn, Slovakia og til en viss grad Tsjekkia. Riktignok er et klart flertall av tsjekkiske borgere negativt innstilt til USA under Trump, men myndighetene har beholdt en pragmatisk og allianseorientert tilnærming, med fokus på sikkerhet og handel. Samtidig beskrives Trumps stil som «sjokkerende», men potensielt effektiv i forhandlinger.

I Norge er også et klart flertall av befolkningen negativt innstilt til president Trump, mange påvirket av at nesten samtlige medier oser av forakt for den amerikanske presidenten.

Blant stortingspolitikerne er det nesten enstemmig: Selv ledende FrP-politikere sa før presidentvalget i 2024 at de ville ha stemt på Kamala Harris (!)

Både EU og Norge er dypt engasjert i krigen i Ukraina, og her oppstår nok en splittelse med USA. Trump ønsker ikke å engasjere seg i en krig han ikke anser som USAs problem, mens EU-land drømmer om å sende ikke-eksisterende europeiske tropper til å beskytte Ukraina mot Kreml etter en eventuell meningsmåling.

At Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kategorisk har sagt, gjentatte ganger, at Kreml ikke vil akseptere NATO-soldater på ukrainsk jord, og umiddelbart anse dem som fiender og legitime mål, ser ikke ut til å prege den politiske ledelsen i hverken London, Berlin, Paris, Stockholm, København og Oslo.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.