Donald Trump beskriver Andy Burnham som «ekstremt liberal» i sine første offentlige uttalelser om favoritten til å bli Storbritannias neste statsminister.

Det oser heller ikke akkurat av respekt når USAs president omtaler Burnham som «ordfører av en by».

Da Trump ble spurt om han ønsket å bli den første verdenslederen som møtte Burnham dersom han skulle bli statsminister, var det lite entusiasme å spore.

«Nei, men jeg tror vi sannsynligvis har forskjellige politiske overbevisninger.»

President Trump innrømmet at han visste lite om Sir Keir Starmers antatte etterfølger, ifølge The Telegraph.

«Jeg vet ingenting. Jeg ser at han var, antar jeg, ordfører i en by. Jeg hører han er ekstremt liberal,» sa Trump da han ble spurt om hva han visste om Burnham.

Med «liberal» mener Trump venstrevridd. I motsetning til den noe mer sentrumsorienterte Starmer anses Burnham å tilhøre venstresiden av Labour. Mange av Starmers kritikere tilhører nettopp denne delen av Labour Party, noe som ikke lover godt for en allerede hardt presset befolkning som tynges ned av stadig prisøkning og høyere skatter.

Et av de største problemene britene står overfor er de selvpåførte energiproblemene, som har vært ledet av Net Zero-general Ed Miliband.

«Så det betyr at han sannsynligvis ikke vil åpne opp Nordsjøen. Det utrolige er at de kjøper oljen sin fra Norge, som henter oljen fra Nordsjøen. Tenk på det, og de betaler en stor overpris. Norge har nå 2 billioner dollar (1,5 billioner pund) i banken, mens Storbritannia er i ferd med å gå under.»

Miliband nevnes som en aktuell finansminister etter Rachel Reeves, men britiske medier antyder at Burnham forstår at dette neppe er en god løsning.

Burnham, kjent under tilnavnet «King of the North», var for øvrig ordfører av storkommunen Greater Manchester, et administrativt område i nord med litt over 3 millioner innbyggere. Stor-Manchester utgjør det største storbyområdet i Storbritannia, og omfatter ti storbykommuner (metropolitan borough) eller distrikter.

Det kan bli en utfordring for Burnham å gjenopprette «the special relationship» med USA, særlig så lenge Trump sitter i Det hvite hus. USA og Storbritannia har under Starmers tid sklidd fra hverandre på flere områder, som ytringsfrihet, immigrasjon og forsvarsutgifter.

Starmer-regjeringens manglende vilje til å bidra til USAs krig mot Iran forbedret ikke akkurat forholdet mellom London og Washingtom D.C. Britene nektet U.S. Air Force å utnytte militærbasen Diego Garcia på Chagosøyene i sine luftangrep mot Iran.

Trump har gjentatte ganger kommet med kritikk av Sir Keir, som ved å si at han «ikke var noen Winston Churchill». Trump har gitt den britiske statsministeren ansvaret for svekkelsen av det spesielle forholdet mellom de to landene. Før Sir Keir trakk seg mandag sa president Trump at Starmer hadde «sviktet fullstendig» når det gjaldt innvandrings- og energipolitikken.

Den amerikanske presidenten antyder at han kanskje har medvirket til Starmers avgjørelse om å trekke seg.

«Jeg sa det til denne fyren 15 ganger, men han nektet å gjøre det. Jeg sa: ‘Du kommer til å miste statsministerposten’, og det gjorde han. Faktisk forutså jeg det omtrent tre dager tidligere, ikke sant? Husker du at jeg sa at han skulle trekke seg? Jeg lurer på om det var det som fikk ham til å gå av.»

Trump kom med uttalelsene sine under et møte med generalsekretæren for NATO, Mark Rutte, i Det ovale kontor onsdag. Rutte ankom Det hvite hus i håp om å dempe Trumps frustrasjon over NATO-alliansen før toppmøtet i Ankara neste måned. Særlig de europeiske NATO-landenes manglende vilje til å bidra til åpningen av Hormuzstredet har irritert Trump.

Forholdet mellom Storbritannia og USA har en lang historie, og har gjennom historien hatt stor betydning for begge nasjonene. Men i 2026 ser det åpenbart ut som at det er britene som er mest avhengige av USA.

Neste gang Donald Trump besøker London, så er det trolig Andy Burnham som tar ham imot i 10 Downing Street. Dét kan bli et avgjørende øyeblikk.