Erling Marthinsen 
Sahra Wagenknecht avviser sikkerhetsgarantier for Ukraina. Partilederen for BSW mener en slik garanti er ren galskap, som vil føre europeiske land inn i krig med Russland.
Wagenknecht, som leder det venstreorienterte tyske partiet som er oppkalt etter henne selv (Bündnis Sahra Wagenknecht – Vernunft und Gerechtigkeit), kritiserer europeiske regjeringer for ikke å ha gjort mer for fred i Ukraina for lenge siden: «En bedre fred for Ukraina kunne blitt oppnådd for ett, to, tre år siden.»
Men Roderich Kiesewetter fra regjeringspartiet den kristelig-demokratiske union (CDU) understreker derimot betydningen av «robuste garantier», skriver Die Welt.
Wagenknecht kom med sine uttalelser om mulige sikkerhetsgarantier i et intervju med WELT TV.
«Det vil føre oss inn i en krig med Russland. Det er ren galskap.»
BSW-lederen mener en slik løsning kun vil forsterke Kremls frykt for vestlige militærstyrker, noe hun mener utløste den russiske krigen mot Ukraina.
«Det som er viktig nå er at vi anerkjenner de faktiske årsakene til krigen.»
Da krigen startet hadde Russland hovedsakelig tre krav: 1) Full kontroll over Donbas, 2) Krim og den viktige marinebasen for Svartehavsflåten i Sevastopol skulle sikres, og 3) Kiev måtte kaste det Kreml beskrev som den nazistiske/fascistiske regjeringen til president Volodymyr Zelenskyj.
Det siste kravet droppet Kreml nokså raskt, men de to første kravene er Putin og hans regjering ikke villige til å forhandle om. USA har jo nettopp sagt at Ukraina må gi fra seg hele Donbas for å oppnå fred.
Wagenknecht kritiserte også CDUs forbundskansler Friedrich Merz’ forsøk på å bruke frosne russiske midler til å finansiere våpenprosjekter i Ukraina.
«100 milliarder fra denne formuen ville være tilgjengelige for gjenoppbygging i Ukraina. Det ville være mye mer i Ukrainas folks interesse å gjøre disse pengene tilgjengelige enn å kjøpe flere våpen og fortsette denne krigen i et år eller to til. Den vil uansett ikke vare mye lenger enn det.»
BSW-lederen støtter USAs president Donald Trumps 28-punktsplan, som flere EU-land beskriver som en «russisk ønskeliste».
Wagenknecht mener ideen om å utnytte den russiske sentralbankens eiendeler er en politisk feil. Hun argumenterer for at det «ikke ville være noe problem i det hele tatt» for Russland å saksøke for å få pengene tilbake.
Hvis Russland vinner saken sin, vil Tyskland være ansvarlig for 200 milliarder euro av tyske skattebetalernes penger.
«Det er ren galskap. Merz bryter også massivt sin embetsed om å beskytte det tyske folket mot skade.»
Slike tanker sår tvil om at forbundskansler Friedrich Merz har bevart forstanden, mener BSW-lederen. Her hjemme sa selv Ap-regjeringen nei til å stille som garantist for å konfiskere russiske midler for å dele de ut til Kiev, til Venstre-leder Gury Melbis store skuffelse.
Ikke noe gjennomslag for Venstre, Ap sier nei til norsk garanti for Ukraina-lån
Kiesewetter: EU må også stille med tropper
CDU-politikeren Roderich Kiesewetter støtter imidlertid ideen om tilgang til russiske eiendeler.
«Det er rett og slett ikke nok å fryse russiske eiendeler; det er mye viktigere å begrense Russland», sa den pensjonerte obersten til WELT TV.
«For eksempel at skyggeflåten ikke lenger samler inn penger til Russland, og at de frosne russiske eiendelene stilles til rådighet for Ukraina i løpet av denne avgjørende uken.»
Derfor bør Tyskland stille med tyske tropper som garantist for Ukraina, mener CDU-politikeren.
«Derfor er svært robuste garantier avgjørende. Og det betyr ikke minst å være forberedt på å stille med tropper, overta luftforsvaret og gi Ukraina alle nødvendige ressurser.»
Dette inkluderer også å gi staten mulighet til å ødelegge fabrikker på russisk jord.
«Vi må selv bestemme Europas fremtid. Og Ukraina må forbli helt sikre på at de kan bestemme om de vil bli medlem av NATO og EU.»
Men i Kreml viser Vladimir Putin liten vilje til å gi etter i den snart fire år lange konflikten som ble utløst da russiske styrker krysset grensen til Ukraina i det Kreml beskriver som «en spesiell militær operasjon». Tapstallene på begge sider har siden den gang vært skyhøye.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har gjentatte ganger understreket at et NATO-medlemsskap for Ukraina vil anses som en krigserklæring, og at NATO-styrker på ukrainsk jord vil anses som legitime mål.
Britene lover de vil sette «boots on the ground» hvis det blir en våpenhvile i Ukraina
Selv Kiev sier at de er villige til å gi avkall på drømmen om NATO-medlemsskap. Men dette virker europeiske ledere som britenes Keir Starmer og Frankrikes Emmanuel Macron til å ignorere fullstendig, i sine drømmer om å opprette en «koalisjon av villige».
Det er dog vanskelig å se hvor EU-land skal finne tropper til et slikt prosjekt. Både Frankrike, Tyskland og Storbritannia – for ikke å snakke om Sverige – lider under massive problemer på hjemmebane som følge av en selvforskyldt og destruktiv migrasjonspolitikk.
Et kontinent som enten er ute av stand til – eller mangler vilje til – skal altså stille opp med tropper og sikkerhetsgarantier for Ukraina, som er et såpass stort land at det nesten fremstår som et kontinent i seg selv?
En slik løsning er helt avhengig av at USA stiller mannsterkt opp, men Trump virker mer opptatt av å sikre USAs interesser på den vestlige halvkule. Dermed blir et demilitarisert og sveket EU stående igjen alene med det som fremstår som rene fantasier.
Samtidig pågår forhandlingene mellom Ukraina og USA i Berlin, og i dag meldes det fra amerikansk hold at 90 prosent av spørsmålene knyttet til Russland og Ukraina er nå løst.
