Etter å ha sett Debatten på NRK, sitter man igjen med inntrykk av at spørsmålet om hvem som er «norsk», er et slags filosofisk mysterium, like vanskelig å løse som gåten om meningen med livet.

Programledere, eksperter og politikere vrir seg i stolene, livredde for å tråkke noen på tærne, og ender opp med å tåkelegge noe som egentlig er krystallklart.

Det skapes en kunstig tvil, regissert av en elite som er besatt av inkludering for enhver pris, selv når det går på bekostning av sunn fornuft og språklig presisjon. Sannheten er at det å definere en nordmann, verken er vanskelig eller komplisert. Det krever bare at man tør å være ærlig.

En enkel definisjon

La oss rydde opp i rotet en gang for alle. Definisjonen er ikke flytende. Er du født i Norge av utenlandske foreldre, men vokser opp her, går på norsk skole og blir formet av dette samfunnet? Da er du norsk. Har du en norsk mor eller far? Da er du norsk, uavhengig av hvor i verden du ble født. Er du adoptert til Norge som liten og har hele din oppvekst og referanseramme herfra? Da er du norsk.

Det handler om røtter. Det handler om hva som har formet deg i de formative årene. Det er ikke hudfarge eller gener som avgjør, men en kulturell og sosial tilhørighet som stikker dypere enn et papirark.

Papiret vs. virkeligheten

Men her kommer det punktet som får champagne-sosialistene til å sette kaffen i halsen: Du blir ikke norsk bare fordi du flytter hit. Kommer du til Norge fra et annet land, født av utenlandske foreldre, og bosetter deg her som voksen eller ungdom, da er du ikke norsk.

Du kan bli norsk statsborger. Du kan få alle rettigheter, du kan betale skatt, og du kan være en fantastisk bidragsyter til samfunnet. Men du er ikke norsk. Du er en norsk statsborger. Det er en vesentlig forskjell. Vi har devaluert betydningen av statsborgerskapet ved å dele det ut altfor lett, som om det var en suvenir, men et juridisk dokument kan ikke overskrive en hel oppvekst og kulturell preging fra et annet sted. Man blir ikke kineser av å flytte til Kina, og man blir ikke nordmann av å flytte til Norge.

«Etnisk» er et tulleord

I denne debatten har betegnelsen «etnisk norsk» blitt en sovepute. Det er et begrep konstruert for å skape et skille som ikke burde være nødvendig, et forsøk på å være politisk korrekt. Vi bør slutte å bruke det. Det finnes ikke «etnisk norsk» og «norsk». Det finnes bare norsk, og ikke norsk.

Når mediene og politikerne forsøker å viske ut disse grensene, skaper de ikke samhold, men forvirring. Det er på tide å kalle en spade for en spade. Å være norsk statsborger er en juridisk status. Å være norsk er en identitet.

De to tingene er ikke alltid det samme, og det må det være lov å si dette høyt uten at NRK skal lage en nasjonal krise av det.