
I mange år har alle feiringer i Frankrike ført til opptøyer, plyndring og vold. Politiet griper sjelden inn. Hvis en opprører blir skadet av en politimann, kan politimannen ende opp i fengsel. Det er få arrestasjoner. Ofte blir de som blir arrestert umiddelbart løslatt. Bildet: Opprørspoliti pågriper en mann mens Paris Saint-Germain-supportere feirer med opptøyer etter at PSG vant UEFA Champions League-finalen på Champs-Elysées i Paris 31. mai 2025. (Foto: Lou Benoist/AFP via Getty Images)
Paris. 21. juni 2025. Årlig musikkfestival. For ti år siden spilte orkestre fredelig i gatene. Familier spaserte og stoppet for å lytte. Sikkerheten var god og ble tatt for gitt. De siste årene har stemningen endret seg – radikalt. Familier går ikke lenger ut. Unge menn fra islamske forsteder strømmer inn i byen, hindrer musikere de ikke liker i å spille ved å rope fornærmelser og trusler og ved å angripe alle som kommer i veien for dem. I år ble det anmeldt over hundre voldtektssaker til politiet. Utallige knivangrep har etterlatt dusinvis av skadde. Butikker blir plyndret. Det som skjedde i Paris, skjedde også i alle større byer i Frankrike.
Tre uker tidligere, 31. mai, utløste seieren til et fransk fotballag det samme kaoset. Unge menn fra islamske forsteder strømmet til Paris. De satte fyr på inngangspartier til bygninger og ransaket butikker. Brannmenn som kom til stedet ble angrepet. Ambulanser som fraktet syke og skadde ble hindret i å komme frem. Folk som var ute på kveldstur ble overfalt og tvunget til å forlate bilene sine til plyndrere og brannstiftere. Det var knapt synlige bannere fra det seirende fotballaget, men algeriske og palestinske flagg var overalt.
I årevis har alle feiringer i Frankrike ført til opptøyer, plyndring og vold. Politiet griper sjelden inn. Hvis en opprører blir skadet av en politimann, kan politimannen ende opp i fengsel. Det er få arrestasjoner. Ofte blir de som blir arrestert umiddelbart løslatt.
Tidligere parlamentsmedlem Philippe de Villiers beskrev situasjonen som en «erobrende islamisme» som skaper en «sivilisatorisk jihad». «Vi har importert en annen sivilisasjon», sa han. «Franske politikere vil ikke se det.»
I stedet ser franske politikere, med få unntak, ut til å velge å lukke øynene. De snakker aldri om det som skjer. Da Éric Zemmour, leder av Reconquest, et høyreorientert parti han opprettet i 2021, uttalte seg, ble han dømt til store bøter. «Er det mulig», skrev han nylig på X, «å stille de ubehagelige spørsmålene: Hvor kommer de som gjør dette fra? Og hvorfor er de fortsatt her?»
Det er ikke vanskelig å se hvor de kommer fra. Mer enn 500 000 nye innvandrere kommer til Frankrike fra den arabiske verden og Afrika sør for Sahara. Politiet og etterretningstjenesten ser hvor de kommer fra. Det er like lett å se hvorfor de fortsatt er her. Når ulovlige innvandrere blir arrestert, får alle en «forpliktelse til å forlate fransk territorium» O (Obligation de Quitter le Territoire Français/OQTF) og blir beordret til å forlate Frankrike umiddelbart. Ingen, inkludert politiet, utviser dem, så de fleste drar ikke.
I tillegg til opptøyer er det kvalmende drap. De havner på forsidene i noen dager og blir deretter glemt. De fleste av morderne er personer som burde ha blitt deportert, men som ikke ble det. Når det kommer til rettssaken, er det franske rettssystemet slapt. 27. april 2024 knivstakk en ung ulovlig afghansk innvandrer Matisse, en femten år gammel gutt i Chateauroux, en liten, rolig by i Loire-dalen.

Den unge innvandreren ble 28. mai 2025 dømt til åtte års fengsel. Hvis han ikke lager bråk der, vil han bli løslatt om fire år. Noen ganger blir en morder ikke engang stilt for retten, men ansett av en dommer som ikke ansvarlig for sine handlinger. I 2017 slo Kobili Traoré, torturerte og kastet en jødisk bestemor, dr. Sarah Halimi, i døden fra vinduet i leiligheten hennes mens han ropte «Allahu Akbar!». Han ble funnet ikke skyldig på grunn av marihuana og sendt til en psykiatrisk institusjon.

Morderen av Alban Gervaise – en militærlege som fikk halsen skåret over foran datteren sin 22. mai 2022 i Marseille av Mohamed L. (navnet hans er ikke offentliggjort av franske myndigheter), men ikke på narkotika – sa han hadde handlet i Allahs navn. Den 25. juni 2025 erklærte en dommer at han var mentalt uegnet til å stå for retten og bare vil bli pålagt å bli overvåket av en psykiater i noen måneder. Gervaise’s enke publiserte en uttalelse hvor hun sa at hun håper den franske staten «vil be om tilgivelse».
Angrepene mot jøder i Frankrike har gått ned, svakt, det siste året. Det var så mange etter 7. oktober 2023 at de fleste jøder i Frankrike fortsatt skjuler sin jødiske bakgrunn. Antallet jøder i Frankrike er også synkende. Det er nå under 400 000. De som blir igjen, er ofte for fattige til å reise.
Antallet muslimer øker derimot. Ikke alle i Frankrike er selvfølgelig opprørere eller kriminelle; mange ønsker bare å leve i fred. Andelen ulovlige innvandrere blant dem har imidlertid økt, i tillegg til deres nektelse av å integrere seg i den franske livsstilen. Denne trenden er særlig sterk blant unge muslimer. En undersøkelse for noen år siden viste at 65 % av muslimske videregåendeelever setter sharialoven over republikkens lover. I Frankrikes 751 no-go-soner er alt basert på sharialoven. Radikale imamer der hevder, i samsvar med islamsk dogme, at islam må herske over hele jorden og at den snart vil herske i Frankrike.
I mai 2025 publiserte det franske innenriksdepartementet en 73-siders rapport, «Muslimsk brorskap og politisk islamisme i Frankrike», som beskriver hvordan Det muslimske brorskap infiltrerer og slår rot i skolesystemet, hæren, idrettsforeninger og politiet. Rapporten snakker om en «trussel mot republikken» og legger til at Det muslimske brorskap ikke fremmer seg gjennom vold og angrep, men på en mindre synlig måte. Som svar lovet regjeringen å handle. Den gjorde ingenting. Med mindre det skjer en radikal politisk endring, vil regjeringen sannsynligvis fortsette å gjøre ingenting.
Det som tar form i Frankrike, og som har vært på gang i mer enn tre tiår, slik det er analysert av en rekke forfattere, er den mye latterliggjorte «store erstatningen» av kristne med muslimer, og av kristendommen med islam – på samme måte som det store bysantinske riket ble fortrengt i hele Tyrkia.
Frankrike blir herjet av islams fremvekst.
Da Renaud Camus kom ut med sin bok, The Great Replacement , i 2012, kalte mainstream-mediene ham en konspirasjonsteoretiker. Han har aldri blitt invitert på TV, og forlagene hans vil ikke lenger gi ut det han skriver.
For tjue år siden, i 2006, ga historikeren Georges Bensoussan ut The Lost Territories of the Republic. Siden den gang har de «tapte territoriene» vokst eksponentielt.
Bare i år, 31. januar 2025, bemerket Jean-Luc Mélenchon, leder av det islamsk-venstreorienterte partiet France Unbowed, at «Ja, det er en stor erstatning.» Da han på en bisarr måte understreket at den store utskiftningen var «nødvendig og positiv», var det ingen som kalte ham konspirasjonsteoretiker.
I presidentvalget i 2022 fikk Jean-Luc Mélenchon 21,95 % av stemmene og 69 % av de muslimske stemmene. Han planlegger å stille til valg igjen i presidentvalget i 2027. Han håper tilsynelatende at den store utskiftningen før eller senere vil velge ham.
France Unbowed/Insoumise, et radikalt anti-israelsk parti, nekter å definere Hamas som en terrorbevegelse. Det inkluderer flere åpent antisemittiske medlemmer av parlamentet og en åpent pro-Hamas europeisk representant, Rima Hassan.

FILE – Member of European Parliament Rima Hassan speaks during a pro-Palestinian demonstration outside the European Parliament in Strasbourg, France, Wednesday, Nov. 27, 2024. (AP Photo/Jean-Francois Badias, File)
President Macron, som antagelig ønsker å unngå enda mer alvorlige opptøyer, sender forsonende budskap til den som styrer no-go-sonene. Etter 7. oktober 2023 støttet han Israel i noen dager, før han inntok en resolutt «pro-palestinsk» holdning. Han beskyldte den vanvittig forsiktige israelske hæren for å ha drept kvinner og babyer med vilje, og sa at det var opp til historikerne å avgjøre om det israelske militærets handlinger i Gaza utgjorde folkemord.
Han nektet å delta i en demonstrasjon mot antisemittisme som ble organisert i Paris 12. november 2023, da antisemittiske angrep var på vei opp. I forrige måned, 17.-20. juni, prøvde Macron å anerkjenne en «palestinsk stat» i Gazastripen og på Vestbredden, og å organisere en stor «pro-palestinsk» begivenhet i FN. Den israelske hærens aksjon mot Irans regime og ødeleggelsen av landets viktigste atomkraftverk av USA tvang ham til å utsette planene. Han kunngjorde deretter at han misbilliget det Israel og USA hadde gjort i Iran. Den israelske regjeringen uttalte at Macron ledet et «korstog mot den jødiske staten». Israels statsminister Benjamin Netanyahu bemerket at å anerkjenne en «palestinsk stat» mindre enn to år etter massakren 7. oktober 2023 ville være «en stor belønning for terrorisme». Macron svarte ikke.
Boualem Sansal, 80, en algerisk romanforfatter som ble fransk statsborger og kritiserte trusselen fra islam, ble arrestert i Algerie og dømt til fem års fengsel for å ha skrevet et «angrep på nasjonal enhet». Den franske statsministeren François Bayrou uttalte at dommen var «uutholdelig», men konfronterte aldri Algerie. «De eneste våpnene vi nå har i Frankrike,» kommenterte den franske forfatteren Pascal Bruckner, en venn av Sansal, «er bønn, kneling og håp.»
Det franske presidentvalget i 2027 vil bli avgjørende. Frankrike er det europeiske landet med flest muslimer, og denne delen av befolkningen vokser raskt. Den økende betydningen av muslimske stemmer betyr at Frankrikes situasjon vil være umulig å snu, slik partiet France Insoumise/Unbowed ser ut til å håpe. Frankrike er også fortsatt det europeiske landet med den største jødiske befolkningen. Hvert år blir det færre byer hvor de kan leve i sikkerhet.
«Sjansene for at Frankrike blir et afro-middelhavsland kan ikke avfeies», skrev den franske journalisten Michel Gurfinkiel i 1997. « Tjueåtte år senere har islamiseringen av Frankrike, som han forutså, for det meste vist seg å være sant.
Det som skjer i Frankrike påvirker selvfølgelig også andre vest-europeiske land. Belgia gjennomgår en rask islamisering. Brussel er 23 % muslimsk og en by hvor radikal islamsk og antisemittisk retorikk nå er utbredt. I Nederland har islam blitt landets nest største religion, og 6.-7. november 2024 fant voldelige antijødiske hendelser sted i Amsterdam.
Storbritannia, som har en mindre andel muslimer enn Frankrike eller Belgia, ser også ut til å gjennomgå en langsom underkastelse av islam. Ordførerne i flere store byer – London, Oxford, Leeds, Birmingham – er fromme muslimer. Hamid Patel, en mufti (en juridisk ekspert med myndighet til å treffe avgjørelser i religiøse spørsmål), er for tiden leder av Ofsted, Office for Standards in Education, Children’s Services and Skills, det britiske organet som har tilsyn med organisasjoner som tilbyr utdanning, opplæring og barneomsorg.
Presidentvalget i Frankrike i 2027 vil være av avgjørende betydning. Ifølge meningsmålinger hadde Marine Le Pen, lederen av Nasjonal Samling, gode sjanser til å bli valgt til president. Hun har sagt at hvis hun vinner, vil hun innføre strenge innvandringsrestriksjoner og bekjempe islamiseringen av landet. Hun ble umiddelbart dømt til fem års forbud mot å stille til valg, angivelig for underslag av EU-midler. Hun ble tiltalt for å ha brukt EU-midler til å betale europeiske parlamentsassistenter som også jobbet i Paris. François Bayrou gjorde nøyaktig det samme og ble frikjent av en parisisk straffedomstol. Le Pen har anket, men vil trolig ikke kunne stille til valg.
Lederen for partiet Rassemblement National, Jordan Bardella (29), kunne også ha vært kandidat, men 9. juli gjennomførte politiet en razzia i partiets hovedkvarter, hvoretter to dommere anklaget Bardella for ulovlig finansiering av valgkampanjene i 2022 og 2024 og har truet med å forby ham å stille til valg i 2027. «Aldri har et opposisjonsparti blitt utsatt for så ubarmhjertig forfølgelse under den femte republikk», uttalte Bardella.
I Belgia er den nye statsministeren, Bart De Wever, medlem av Det nye flamsk allianse, et parti som er imot islamisering av landet . Han prøver i det minste å gjøre noe.
I Nederland sto Geert Wilders, som vant det nederlandske valget i november 2023, umiddelbart overfor en koalisjon av alle landets andre partier, som gikk sammen for å hindre ham i å bli statsminister. Wilders ba nylig representantene for sitt parti om å velte regjeringen. Det er planlagt nyvalg 29. oktober 2025.
I Storbritannia viser ferske meningsmålinger at Reform UK, et høyreorientert parti som er opptatt av å bekjempe islams fremgang, kan vinne flest mandater i et parlamentsvalg, og at partiets leder, Nigel Farage, da kan bli statsminister. Det neste valget i Storbritannia er imidlertid ikke planlagt med det første.
I Tyskland sikret Alternative für Deutschland [AfD] seg andreplassen i valget for noen måneder siden og er nå landets ledende parti. Det er allerede startet krav om at partiet skal forbys.
Politiske partier som har sittet ved makten i flere tiår i alle vest-europeiske land unntatt Italia, virker bevisst blinde for faren de står overfor. Ethvert parti som er villig til å ta tak i «den store utskiftningen», holdes bevisst borte fra makten.
Valget i Nederland vil bli fulgt nøye. Wilders’ sjanser til å vinne igjen i oktober kan bety en gjenoppblomstring for Nederland – en ny opplysningstid – og en fornyelse for Europa.
Befolkningen i Vest-Europa ser en fare nærme seg: den gamle kontinentet ser ut til å balansere på randen av et sivilisatorisk sammenbrudd og forvandling. Europas overlevelse og verdiene i den vestlige sivilisasjonen står på spill.
Dr. Guy Millière, professor ved Universitetet i Paris, er forfatter av 27 bøker om Frankrike og Europa.
