Ingen av de store konfliktsakene var oppe til diskusjon i den formelle delen av Nato-toppmøtet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Møtet i Det atlantiske råd, som det formelt heter, utgjør den formelle delen av samtalene mellom de 32 statslederne på Nato-toppmøtet i Ankara.

I rundt tre timer satt lederne sammen før slutterklæringen ble vedtatt.

Der forplikter Nato-landene seg blant annet til å bidra med 70 milliarder euro i år og neste år til Ukraina. Pengene kommer delvis fra bilaterale forpliktelser, mens 30 milliarder kommer fra EU-lånet på 90 milliarder euro til Ukraina.

På et pressemøte i forkant av toppmøtet var USAs president Donald Trump breddfull av misnøye over Nato. Han trakk særlig fram Iran og Nato-alliertes manglende støtte, og Grønland, der han er sur over at Nato ikke støtter USAs ønske om å få kontroll over øya.

Men ifølge Støre ble ingen av tingene tatt opp på møtet, og Trump var i et helt annet humør.

– Han noterte seg at flere land var på god vei mot målet som ble satt i fjor, deriblant Norge. Han kommenterte at landene som henger etter, må få opp farten. Men det var en helt annen tone enn i fjor, og en helt annen tone enn i første periode, sier statsministeren.

Støre mener det er «Trumps stil og tone» å skru opp temperaturen i forkant av møtet og deretter ta ting ned, slik det var tilfellet onsdag.

Selv tok han opp Ukraina-krigen med Trump. De to hadde en egen prat på slutten av møtet.

– På vei ut av møtet hadde jeg en kort samtale med ham hvor jeg gjentok betydningen av at USA er engasjert. Og jeg har klart inntrykk av at han tar det poenget, sier Støre til NTB.

Han sier også at han fikk klart inntrykk av at Trump mener det er mulig å få til en fredsløsning.

– Så vet jeg at den veien er lang, men jeg er glad for at til tross for alt det andre som opptar den amerikanske presidenten, og det har vært mye Iran, at han nå også har et fokus på Ukraina.

Trump hadde også et eget møte med sin ukrainske kollega Volodymyr Zelenskyj onsdag ettermiddag. Der skrøt han av Ukrainas president.

– Han har vært veldig effektiv, sa Trump til pressen mens Zelenskyj satt i stolen ved siden av.

Enda viktigere er at Trump vil gi Ukraina lisens til å produsere egne missiler til luftforsvarssystemet Patriot, som kan skyte ned ballistiske missiler.

Zelenskyj har vært høyt og lavt på Nato-toppmøtet og bedt om mer støtte til luftforsvar etter at Russland har gjennomført en rekke massive angrep mot Ukraina.

Samtidig sliter Russland både på slagmarken og med mangel på bensin etter en rekke vellykkede ukrainske angrep mot russiske raffinerier.

Forskere og analytikere peker på at en desperat president Putin nå kan finne på hva som helst. Enkelte tror at Russland kan gå til et mindre angrep på et Nato-land for å teste Natos grenser og felles forsvarsvilje.

Men den frykten deler ikke utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Det ville vært veldig dumt av Russland, sier han til NTB.

Han advarer imidlertid om at Russland kan bli mer risikovillige på andre områder.

– Jeg ser for meg ulike hybride trusler, som sabotasje. Det er nok mer i dette spekteret enn i direkte angrep mot Nato, sier Eide.

(©NTB)