Norge må revurdere EU-saken i USAs og Kinas «gale verden», sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) søndag til Financial Times.
Da Norge sa nei til EU ved to folkeavstemninger i 1972 og 1994, handlet det i stor grad om fisk og landbruk, sier Barth Eide til den engelske finansavisen, som er en av de mest innflytelsesrike i verden. Utenriksministeren velger å poengtere at de to politiske prosessene var så splittende at de også ødela familier.
Nå øyner Brussel håp om at Norge – som med velfylt statskasse og store energiressurser har mye som EU mangler – vil se på unionen som en sikkerhetsgaranti i en farlig verden.
Eide erkjente at den «fredelige verdenen» som eksisterte da de to folkeavstemningene om EU-medlemskap ble avholdt, var erstattet av en «gal verden» som tvinger Oslo til å revurdere sine relasjoner til blokken.
Ved den første folkeavstemningen i 1972 pågikk den kalde krigen, da verden var redd for atomkrig mellom Sovjetunionen og USA. Ved avstemning nummer to var Sovjetunionen blitt oppløst.
«30 år senere er den fredelige verden borte, og vi må være ærlige om at vi befinner oss i en vanskeligere situasjon», sa han. «De delene av EU som vi bestemte oss for ikke å bli med i, blir stadig viktigere.»
Når Barth Eide fremstiller det som at «vi» ble med i ikke nærmere spesifiserte deler av EU, sikter han til EØS-avtalen, som ble inngått av Brundtland-regjeringen og ble gjeldende uavhengig av resultatet av avstemningen i 1994.
Utenriksministeren peker på «verktøyene» EU bruker overfor USA og Kina, er noe Norge også trenger:
«Denne gale verdenen der ute, med det som skjer mellom Kina og USA, tvinger EU til å hente verktøy fra en verktøykasse som ikke har vært så mye i bruk», sa han, med henvisning til handelspolitikk og tollunionen. «Nettopp de verktøyene vi valgte å ikke bli med på.»
USAs interesse for Grønland tolkes som en trussel mot Norges sikkerhet og herredømmet over Svalbard:
Norge er medlem av NATO, men Trumps forsøk på å hevde kontroll over Grønland – et semi-autonomt territorium tilhørende NATO-allierte Danmark – har vekket frykt i Oslo for de amerikanske sikkerhetsgarantiene som har understøttet kontinentets forsvar siden andre verdenskrig. Norge er også bekymret for fremtiden til Svalbard, den arktiske øya som Russland har et ønske om.
Det er ikke nødvendigvis riktig tidspunkt å gå inn for en norsk folkeavstemning om EU nå, sier utenriksministeren.
Barth Eides uttalelse i Financial Times er gitt søndag til avisens Brussel-korrespondent Mari Nøvik, en norsk journalist. Det reiser spørsmål om hvordan han finner det hensiktsmessig å kommunisere til offentligheten om Norge og EU.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.


