Profilerte jurister mener at NTNU-professor Bassam Husseins uttalelse om 7. oktober-massakren er beskyttet av ytringsfriheten. Eirik Vinje, partner og advokat i Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma AS er uenig.

Jusprofessor Anine Kierulf, forsker innen konstitusjonell rett, menneskerettigheter og ytringsfrihet ved institutt for offentlig rett ved UiO, uttalte denne uken til Subjekt at hyllest av terroraksjoner i fortiden, altså meningsytringer om noe som allerede har skjedd, er en type meningsytring det er lov å ha og uttrykke.

Jusprofessor Anine Kierulf ved UiO. (Foto: Privat)

I podkasten Takk og lov gikk hun i desember 2023 gjennom det samme temaet.

Hun avviser kontant at Husseins ytring er hatefull.

– Selv om den klart kan oppfattes hatefull, er dette det vi kaller voldsforherligelse.

Forbudet mot voldsforherligelse ble opphevet da den nye straffeloven trådte i kraft i 2015. Dommer for oppfordringer til vold og oppfordringer til terror etter straffeloven § 136, gjelder alltid handlinger som ennå ikke har skjedd.

Stammetolkning vektlegges

Konteksten er ifølge Kierulf vesentlig. I tråd med presedens etablert i høyesterettsdommen om «psykisk medvirkning» til hatefulle ytringer mot Hans Jørgen Lysglimt Johansen, som falt i mars i år, kan en hyllest av straffbare handlinger overfor et bestemt miljø av personer bedømmes som en oppfordring hvis mottagerne – miljøet – vil kunne oppfatte det på denne måten.

– Dette åpner for en mer presis og tilpasset tolkning av hvordan særlige publikum med rimelighet kan antas å forstå ytringene. Siden vi lever i en tid med stadig mer fragmenterte offentligheter, med tilløp til «stammespråk», og der en del potensielt ulovlige ytringer – terroroppfordringer, trusler, voldsoppfordringer, hatytringer –  fremsettes i slike offentligheter, vil denne uttalelsen i dommen kunne ha betydning, også for fremtidige saker, skrev Kierulf på e-post til Document da vi ba henne kommentere dommen.

– Det gjør at bevisspørsmålet ikke lenger nødvendigvis er «hva vil hvermannsen oppfatte denne ytringen som», men snarere «hva vil de venstre- eller høyresideekstremister, islamister, nynazister eller andre særpublika som vanligvis utsettes for denne typen ytringer rimeligvis forstå dem som, i kontekst».

Overført til NTNU-professorens hyllest av Hamas’ terrormassakre kan altså spørsmålet være hvordan Husseins egen «stamme» av for eksempel palestinere og palestinaaktivister oppfattet utsagnet. Og ikke hvordan det tolkes av offentligheten for øvrig.

– Vilkår ikke oppfylt

Også Kai Spurkland, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, mener at Husseins uttalelse ikke rammes av straffeloven § 185.

Han sier til NRK at vilkåret om at ytringen må være rettet mot mennesker med bestemte hudfarger, etniske og nasjonale opprinnelser, religion/livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller funksjonsevne etter hans syn ikke er oppfylt.

Eirik Vinje. (Foto: Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma AS)

Advokat Eirik Vinje skriver at det er en «tvilsom antagelse» at flere uten videre tar det for gitt at Husseins uttalelse ligger innenfor ytringsfriheten.

– Etter mitt syn kan mye tale for at den er en oppfordring, skriver han i en kommentar. Han synes Kierulf har en for snever forståelse av hva som kan anses som oppfordring til terror etter straffeloven § 136.

Vinje peker på den flytende grensen mellom terrorforherligelse og forherligelser som går så langt at de må forstås som oppfordringer til å iverksette terrorhandlinger.

I NTNU-professorens tilfelle mener Vinje at forherligelsen gikk for langt.

– Alle som har hatt barn eller hunder vet at ros er den mest treffsikre oppfordring som finnes, kommenterer han, og minner om at lovverket ikke stiller noen formkrav til utforming av en terroroppfordring.

Vinje påpeker også at det ikke er den tekniske og språklige meningen som er avgjørende etter norsk straffelov. Det avgjørende er det reelle budskapet.

I vurderingen av om en lovprisning av en fortidig massakre anses som oppfording til terror, må det iht. til rettspraksis legges vekt på hvor aktuell saken er.

Det ville være lite smakfullt, men juridisk kurant å lovprise norske vikingers plyndring av Lindisfarne i 793; dagens nordmenn har hverken tilstrekkelig motivasjon eller praktisk mulighet til å gjenta noe slikt.

I denne saken er det imidlertid tale om bejubling av et nylig terrorangrep i en pågående konflikt. Tilfeldige jøder myrdes stadig vekk i Europa, senest i forrige uke i England.

I Norge tør ikke jøder å vise sin identitet offentlig, og til og med den jødiske barnehagen er under væpnet politibefolkning. Det er en høyst eksplosiv situasjon, der samtlige norske jøder er i større eller mindre livsfare. Og professorens uttalelse er åpenbart egnet til å oppildne potensielle terrorister.

Vinje henviser til rettspraksis fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), som tilsier at uttalelsen ikke er vernet av ytringsfriheten:

I Frankrike i 2008 ble en baskisk karikaturtegner dømt for en tegning om 9/11, med underteksten «Vi drømte alle om det… Hamas gjorde det». EMD kom til at den måtte anses som en oppfordring til vold som ikke var vernet av artikkel 10 om ytringsfrihet i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

– Helt uforenlig med stillingen

Vinje mener også at en arbeidstaker ikke kan uttale seg i offentligheten på en måte som er helt uforenlig med stillingen han har. Han synes mye taler for at den norske stat, som Husseins arbeidsgiver, har en menneskerettslig plikt til å avskjedige ham:

Etter EMK artikkel 14 har minoriteter, herunder jøder, en rett til å delta i samfunnet uten diskriminering. Det er opplagt at jødiske studenter ikke kan overlates til en professor som proklamererer at det er vakkert når de myrdes. Det er like opplagt at jøder har lik rett som alle andre til å studere og forske ved NTNU. Det kan de ikke gjøre så lenge Hussein fortsetter i stillingen.

Man kan jo også spørre om en person med så rabiate meninger skal få lov å besitte et professorat i maskinteknikk, der han åpenbart kan tilegne seg relevant kompetanse for terrorisme og krigføring.

Vinje synes det er opplagt at en person med tilknytning til russiske myndigheter ville blitt ekskludert fra en tilsvarende stilling, etter sikkerhetslovgivningen.

– Det er ingen grunn til at potensielle terrorister skal få utvikle terrormetoder på statens bekostning, skriver han, og kaller Hussein for et «monster i akademisk kamuflasje».

– Hengt ut for et adjektiv

Hussein selv kommenterer saken på sin egen blogg, og fremstiller seg selv som offer under tittelen «Vi tar han». Der skriver han at mediestormen er «orkestrert».

– Jeg blir hengt ut i nesten alle riksavisene for et adjektiv som ble brukt i et åpent foredrag, uten at avisene forteller eller belyser hele bildet, hele historien, skriver han.

Jeg har presisert at adjektivet ble brukt for å understreke betydningen og konteksten rundt en hendelse (7. oktober) sett fra perspektivet til et kolonisert og undertrykt folk – det palestinske folket.

Jeg holdt foredraget som palestiner for å belyse det palestinske perspektivet […]. Ordet ble brukt for å fremheve de strategiske implikasjonene av hendelsen, særlig knyttet til det palestinske folkets fremtid, samt de bredere konsekvensene for regionen og maktstrukturene i Vest-Asia.

Hussein skriver at han beskrev, fra eget perspektiv «hva denne dagen har gjort med Israels selvbilde som en uovervinnelig makt i Vest-Asia».

– Valget av adjektivet var uheldig. I etterpåklokskap kunne jeg også ha valgt et annet ord, skriver han.

Jurist: Det er lov å forherlige terror i Norge

Kjøp «Europas underlige død»!