Hundrevis av ansatte i det offentlige britiske helsevesenet NHS får betalt for å bruke tid på fagforeningsarbeid, samtidig med at legene fortsetter å streike.

Tall fra regjeringskontoret viser at 305 ansatte brukte mer enn halvparten av arbeidstiden sin på «fasilitetstid», noe som kostet 100 millioner pund siden 2020. Legestreikene har kostet skattebetalere 3 milliarder pund, over 38 milliarder norske kroner, skriver The Times.

Totalt fikk nesten 3000 ansatte i NHS tillatelse til å bruke minst en del av arbeidstiden sin på såkalt facility time i regnskapsåret som gikk ut i mars 2025. Dataene, som er basert på opplysninger som personalet selv har oppgitt, omfatter ikke alle NHS-foretak, så de reelle tallene er sannsynligvis høyere.

Dette er det offentlige helsevesenet som britene finansierer over skatteseddelen hvert eneste år, uten at helsekøene reduseres.

Turnuslegene er midt i en seks dager lang streik – deres 15. runde med streik på tre år.
En analyse fra The Times, publisert tidligere denne uken, avslørte at de samlede økonomiske kostnadene ved turnuslegenes streiker siden 2023 beløper seg til over 3 milliarder pund.

I hele offentlig sektor bruker 14.975 fagforeningsorganisatorer en del av arbeidstiden sin på fagforeningsarbeid. Arbeidstid til fagforeningsarbeid gjør det mulig for fagforeningsrepresentanter å utføre oppgaver som å representere medlemmer i klagesaker og disiplinærsaker, å utdanne seg som fagforeningsledere og å samarbeide med ledelsen om arbeidsplasspørsmål.

Helseminister Wes Streeting sa at British Medical Association (BMA) ikke hadde kommet med noe motforslag etter å ha avvist det siste tilbudet.

Også skyggehelseminister Stuart Andrew er kritisk:

«Skattebetalerne vil med rette være bekymret for at millioner av pund blir brukt på «arbeidstid til fagforeningsarbeid» i stedet for å levere et NHS som setter pasientene først. Skattebetalerne holdes i uvisshet om kostnadene ved fagforeningsoppgaver i offentlig sektor.

Labour har nok en gang vist at man er mer opptatt av å tilfredsstille fagforeningsledere enn å stå opp for den britiske befolkningen. Ministrene bør sørge for at personalet står i frontlinjen og behandler pasienter, ikke bruke offentlige midler til å støtte fagforeningsaktiviteter knyttet til streik, noe som bare skader pasientomsorgen.»

Men situasjonen var like ille under Det konservative partis ledelse. Dog forventes det at kostnadene vil stige under Labours Employment Rights Act, som hevder at den tiden en tillitsvalgt anser som «rimelig» for å utføre sitt arbeid, må godtas, med mindre det motsatte bevises i en arbeidsrett.

Dr. Tom Dolphin, styreleder i BMA-rådet, sa at arbeid for fagforeningene var en «viktig del av en velfungerende arbeidsplass».

«Ved å løse problemer i NHS før de blir kritiske, yter disse representantene en uvurderlig innsats både for andre leger og for pasientene de behandler hver dag.»

Shimeon Lee, politisk analytiker i TaxPayers’ Alliance, ser annerledes på saken.

«Skattebetalerne vil bli opprørt over å se at millioner av pund kanaliseres inn i fagforeningsaktivisme, mens tjenestene i frontlinjen er presset til bristepunktet.»

En talsmann for departementet for helse og sosialomsorg sa:

«Vi oppfordrer BMA til å avlyse streikene, som risikerer å forsinke behandlingen, forlenge ventetidene og legge ytterligere press på personale og pasienter.

I en tid hvor vi reduserer ventetidene og forbedrer pasienttilfredsheten, kommer streik til en kostnad for pasienter, skattebetalere og NHS.

Fagforeningsrepresentanter har lovlig rett til å bruke tid på å representere medlemmene, men vi forventer at de ansattes fokus forblir på å opprettholde en rimelig balanse mellom deres primære rolle og deres fagforeningsansvar.»

Som flere i kommentarfeltet påpeker, er det særlig offentlige institusjoner, som NHS og politiet, som rammer de britiske skattebetalerne. Situasjonen er vel den samme i Norge.