Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har hatt en travel start på 2026. Mens USA under Donald Trump viser muskler og handler resolutt i Venezuela, sitter den norske regjeringen og finleser lovtekster.

I et intervju med Klassekampen forsøker Eide å forklare Norges posisjon: Vi skal være «tydelige» på folkeretten, men for all del ikke fordømme USA for hardt.

Det er en øvelse i diplomatisk akrobatikk som blir stadig vanskeligere å ta på alvor.

Folkeretten som fikenblad

Eide slår seg for brystet over at Norge var tidlig ute med å kalle USAs aksjon i Venezuela for et «brudd på folkeretten». Men når han blir presset på hvorfor Norge ikke bruker ordet «fordømme», kommer de sedvanlige bortforklaringene.

– Vi må jo kalibrere, sier Eide, og understreker at USAs brudd på folkeretten i Venezuela ikke er «helt det samme» som det som skjer i Ukraina eller Gaza.

Dette er klassisk norsk utenrikspolitisk tåkelegging. Når Israel forsvarer seg mot terror, sitter fordømmelsen løst. Når vår viktigste allierte USA fjerner en sosialistisk diktator i vår egen bakgård, blir tonen en helt annen. Da skal det «kalibreres». Det vitner om en regjering som er livredd for å tråkke Trump på tærne, samtidig som de må mate sin egen venstreside med folkeretts-retorikk.

Mer EU, mindre nasjonalstaten

Interessant nok bruker Eide situasjonen til å snakke varmt om mer EU-tilpasning. På spørsmål om hvorvidt Norge har blitt for avhengig av USA, griper han sjansen begjærlig:

– Dersom vi skal ha mindre USA, er Europa alternativet, sier han, og hinter om at selv EU-motstandere nå burde bli mer entusiastiske for unionen.

Dette er musikk i ørene for en utenriksminister som aldri har lagt skjul på sin EU-entusiasme. Strategien synes klar: Bruk Trumps uforutsigbarhet som brekkstang for å knytte Norge tettere til Brussel. At «styrking av båndene til Europa» i praksis betyr mer suverenitetsavståelse til et byråkrati som sliter med sine egne eksistensielle kriser, nevnes ikke.

Nato-solidaritet med forbehold

Når det gjelder Grønland, forsøker Eide å være prinsipiell. Han snakker om å støtte Danmark og invitere til «samarbeid». Men på spørsmål om militærhjelp blir det stille.

– Det er et hypotetisk spørsmål, sier han.

Realiteten er at Norge står i en skvis. Eide vet at sikkerhetsgarantien vår i nord utelukkende hviler på USA. Likevel bruker han energien på å moralisere over «fredelig samarbeid» og folkerett i en verden der maktpolitikk og nasjonale interesser igjen dikterer agendaen.

Mens Trump handler, sitter Espen Barth Eide igjen med sine paragrafer og drømmen om Brussel. Det er en farlig strategi for et lite land i en urolig verden.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.