Trykket øker i EU om hardere tak mot flyktninger og migranter som oppholder seg ulovlig i Europa. Norge må gjøre det samme, mener Høyre.

– Når EU strammer inn innvandringspolitikken, er det desto viktigere at Norge følger etter. Vi må ikke bli annerledeslandet i Europa i møte med en potensiell ny flyktningkrise på toppen av den vi står i, sier innvandringspolitisk talsperson i Høyre Mari Holm Lønseth til NTB.

Hun peker særlig på Italia, som har etablert sentre for behandling av asylsøknader i Albania. Interessant, mener Lønseth.

– Høyre mener vi trenger ordninger med beskyttelse og asylsaksbehandling i tredjeland, og dette viser at det er mulig å få til, sier hun.

Trass i at ingen konkrete vedtak skulle fattes, satte saken sitt tydelige preg på EU-toppmøtet torsdag.

For migrasjon har igjen rykket helt til topps på EUs dagsordenen. Nå kappes EU-ledere om å kreve nye løsninger og mer felles EU-politikk.

Og EU har flyttet seg, bemerker diplomater. For bare et år siden ble Melonis Albania-modell møtt med skepsis i EUs hovedsteder. I dag omtales det som et «pilotprosjekt».

På et møte torsdag morgen, som Danmark, Italia og Nederland hadde tatt initiativ til, møttes en rekke av EUs medlemsland for å diskutere hvordan man kan stramme skruen ytterligere og hindre uønsket tilstrømming til EU.

Også EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen deltok på møtet, sammen med regjeringssjefer fra blant annet Østerrike, Polen og Ungarn.

Selv om tallet på ulovlige kryssinger av EUs yttergrense har falt markant med over 40 prosent det siste året, er det likevel minst én million migranter som oppholder seg ulovlig i EU.

Åtte av ti som får avslag på asylsøknaden sin, reiser ikke ut, slo von der Leyen fast i et brev til EUs ledere tidligere denne uka.

Nå letes det med lys og lykte etter nye måter å få dem ut på – som samtidig skal skremme andre fra å komme.

– Nå ser vi endringer, endelig. Heldigvis for Europa, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen på vei inn til EU-toppmøtet.

Danmark har lenge kjempet for en strammere returpolitikk i EU.

Med eskalerende konflikt i Midtøsten er det en reell fare for en ny flyktningstrøm mot Europa, påpeker EUs utenrikssjef Josep Borrell.

– Det er klart at medlemslandene er bekymret for dette, sier han.

Blant de nye tiltakene som diskuteres, er mottaks- og asylsentre i tredjeland. Italia har nylig åpnet et senter i Albania der asylsøkere må vente mens søknadene deres blir behandlet.

Tyskland er imidlertid lunken til ideen.

– Dette er bare en liten dråpe i havet når man ser på tallene, og ikke en løsning for et stort land som Tyskland, sier statsminister Olaf Scholz.

Tyskland har derimot nylig innført kontroll på grensen til nabolandene etter at en syrer som hadde fått avslag på asyl, knivdrepte tre personer i Solingen.

Polen vil gjøre som Finland og midlertidig frata innvandrere retten til å søke asyl fordi Russland og Belarus skysser migranter til grensa i et forsøk på destabilisering, såkalt instrumentalisering.

De møter forståelse blant de andre EU-landene, sier en diplomat tett på forhandlingene.

– Det er snakk om tusenvis av mennesker som lures til den polske grensen av Moskva og Minsk. Dette utgjør en sikkerhetsrisiko og er en måte å så splid i EU på, sier diplomaten.

Nederland lufter på sin side nå tanken om å sende avviste, afrikanske asylsøkere til Uganda.

Også Frankrike vil skjerpe sine lover og slå hardere ned på både lovlig og ulovlig innvandring, lovte
president Emmanuel Macron nylig.

Retur av flyktninger til Syria og Afghanistan er også blant forslagene på bordet, løftet fram av Italias statsminister Giorgia Meloni.

– Det er nødvendig å se på EUs Syria-strategi og jobbe for å gjøre det mulig for syriske flyktninger å vende hjem, sa Meloni tirsdag.

Hun vil nå gjenopprette forholdet til Syrias president Bashar al-Assad, som EU kuttet båndene til da den blodige borgerkrigen startet i 2011.

Meloni får nå støtte av Østerrikes statsminister Karl Nehammer.

– Østerrike står ved at folk kan bli sendt tilbake til Syria og Afghanistan, sier han.

(©NTB)