Ni av ti i alderen 13 til 24 år bruker kosttilskudd, og halvparten bruker muskelbyggende produkter, viser en ny undersøkelse. Nå vil Forbrukerrådet ta grep.

– Vi ser behov for sterkere regulering og bedre informasjon for å beskytte unge mennesker mot mulig skadelige effekter av kosttilskudd og aggressiv markedsføring, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet til NTB.

Tirsdag presenteres hovedfunn fra undersøkelsen deres «Press, piller og pulver» på Forbrukerkonferansen. Et representativt utvalg på 1056 ungdommer og unge voksne i alderen 13 til 24 år har svart på spørsmål i juni i år.

Der svarer altså ni av ti at de bruker kosttilskudd, tre av ti at de opplever kroppspress, og halvparten at de bruker tilskudd for å bygge muskler og å hjelpe musklene til å prestere bedre under trening, som for eksempel proteinpulver og pre-workout-produkter.

Innholdsmarkedsføringen i sosiale medier og markedsføringen i nettbutikker preges av veltrente forbilder, åpenbart kroppsfokus, pakkeløsninger på proteintilskudd og kreative og «aggressive» produktnavn.

– Det å få muskler, og det å få muskler raskt, er særlig viktig for gutter og en viktig driver for bruken av muskelbyggende tilskudd. Vi ser at noen erstatter hele måltider med proteinpulver. Med mindre du er kroppsbygger, vil proteintilskudd i de aller fleste tilfeller være helt unødvendig, sier Blyverket.

Forbrukerrådet ønsker å øke bevisstheten blant unge om at kosttilskudd også kan være problematisk. For eksempel kan produkter inneholde udeklarerte stoffer eller dopingmidler og være en helserisiko. Ikke minst bruker mange unge penger på produkter som trolig ikke har ønsket effekt. 

Tidligere rapporter fra Medietilsynet bekrefter at halvparten av de unge i alderen 13–18 år har mottatt reklame for slanke- og muskelbyggende produkter. Kosttilskuddsmarkedet vokser, og mye markedsføring rettes mot unge.

For å tydeligere vise at det dreier seg om reklame, vil Forbrukerrådet innføre et standardisert og obligatorisk vannmerke for reklameinnhold i sosiale medier, synlig i hele videoen eller på hvert bilde i en post.  I tillegg vil de ha bedre tilsyn med nettbutikker ved å øke overvåkingen og reguleringen av kosttilskudd som markedsføres der.

– En obligatorisk merkeordning vil gjøre det enklere å se om innhold i sosiale medier er «ekte» eller betalt markedsføring, og vil gjøre praksisen vesentlig lettere å følge for både influensere og kosttilskuddsvirksomhetene, sier Blyverket.

Dessuten ønsker Forbrukerrådet å gjennomføre en grundig evaluering av Fagutvalget for influencermarkedsføring (FIM), som ble opprettet i 2019 for å beskytte unge mot kroppspress og regulere markedsføring av kosmetiske produkter og kosttilskudd.

På årets forbrukerkonferanse «Forbrukerrådet UNG: Lett å bli lurt?» vil også Opinion UNG presentere ferske tall for trender blant unge. Markedsdirektør Tove Botnen i Opinion sier til NTB at de unge er opptatt av å opprettholde sunne hverdagsrutiner for å bli «den beste versjonen av seg selv».

– Unge i den siste undersøkelsen er enda mer fokusert på egen helse og velvære. Halvparten bruker apper til å loggføre fysisk aktivitet. Jentene loggfører mensen i app og tilrettelegger hverdagen ut fra hvor de er i syklusen. De velger mat for bedre fysisk og mental ytelse og søker stadig etter digitale og mentale «hacks», hjelpemidler og verktøy som kan hjelpe dem på veien mot balanse, sier Botnen.

Det er en helhetlig tankegang som ikke bare handler om trening og fysisk aktivitet, men også om søvn, rutiner, redusert skjermbruk, forbruk – og kosthold.

(©NTB)