Det er mange forskjeller mellom Martha’s Vineyard i Massachusetts og Springfield i Ohio. Martha’s Vineyard ligger på den elitistiske østkysten, mens Springfield ligger i det som kalles det amerikanske Heartland, kjent for sin jordnære kultur og vennlige og imøtekommende befolkning.

Øya Martha’s Vineyard er en lekeplass for de rike, og Springfield er et sted der migranter fra Haiti spiser katter og hunder. Ingen hadde hørt om Springfield før, bortsett fra på The Simpsons? Men dét skal visstnok være inspirert av Springfield i Oregon.

Martha’s Vineyard er den gjennomsnittlige årlige husholdningsinntekten 172 315 dollar, mens i Springfield er den 45 113 dollar. Gjennomsnittsprisen på Vineyard-boliger er 2,3 millioner dollar og i Springfield er den $175 915. Circa 25 million vs nesten 2 millioner kroner. Springfield ligger også langt under gjennomsnittsprisen for en bolig i hele USA, som er rundt 416 000 dollar.

Det ikke mange rike og berømte mennesker i Springfield. Sangeren John Legend er derfra, men han bor nå i Beverly Hills med sin kone Chrissy Teigen. Legend har erklært sin kjærlighet til byen de siste dagene, men ikke alle er like fornøyde.

På Marthas Vineyard, derimot, er det kjendiser i massevis, inkludert noen av landets mektigste politikere som er ansvarlige for å ha skapt det Amerika vi ser i dag.

Vi har «holier than thou» Barack Obama, tidligere president og tidligere innbygger i USAs mest kriminelle by, Chicago – og kanskje tidenes minst fortjente mottaker av fredsprisen. Skørtejeger og Epstein-venn Bill Clinton og hans kone, valgfornekteren og «crooked» Hillary har feriert der i årevis.

De er eliten i Det demokratiske partiet som en gang var for vanlige folk. Men kanskje det var en løgn, for er det noe de liberale er gode til, så er det å si én ting og mene noe annet.

Som nevnt ligger Springfield i American Heartland, kjent for sin vennlige og imøtekommende befolkning. Men er dét også en løgn?

For skal vi tro de liberale mediene og venstresidens ramaskrik over hvordan folk i Springfield behandler 20 000 migranter fra Haiti, må hele byen med 68 000 innbyggere være rasistisk og intolerant.

Vi har sett dem på møter i bystyret. Er de heldige, får de lov til å klage i to minutter uten å bli avbrutt.

De langer ut mot migrantene og anklager dem for å spise katter, hunder og ender, bringer inn HIV, forårsaker trafikkulykker og dreper unge barn, driver opp boligkostnadene, belaster skolene og helsevesenet og ødelegger byen deres.

Som denne innbyggeren som gikk viralt for sine fordommer.

Mannen refser byrådet for å sitte der oppe i sine komfortable stoler med sine dresser og tjener hundretusenvis av dollars, men gjør ingenting for å fikse problemene i byen hans.

Han forteller om haitianere som roter i søppelbøtter, og daglig forårsaker ulykker på veiene. Han kjenner en alenemor som ringte ham den morgenen. Hun var nede på velferdskontoret, men sa at hun ikke fikk hjelp for det var bare innvandrere der.

Så forteller han historien om endene. Migrantene drar ned til parken, fanger ender, kutter hodet av dem, går av sted med dem og spiser dem. Fortellingen er  blitt faktasjekket og vist seg å være løgn. Per venstresiden.

Vi må gjøre noe, trygler han. Det er barn her ute som blir skadet. Han klandrer egentlig ikke migrantene og spør byrådet hvor mye penger de får for å ta i mot dem. Men han sier at de ikke bare kan komme hit og gjøre det samme som de gjør på Haiti.

Og det kan han ikke si, for det er rasistisk. Mannen er ikke akkurat blendahvit, men det spiller ingen rolle for venstresiden. For dem er han en onkel Tom og hvit makt med svart hud.

Hvem bryr seg om at å ta inn 20 000 migranter i en by på 68 000 på kort tid,  tilsvarer 2,5 millioner flere mennesker i New York City eller 195 000 i Oslo, basert på antall innbyggere.

For å blidgjøre venstresiden, bør nok befolkningen i Springfield ta lærdom av eliten i Martha’s Vineyard. Øya er ikke bare en «sanctuary town», men befolkningen er «edumecated» nok til å vite at Amerika er bygget på å ta imot the «tired and the poor», som med skinnende iPhones i hendene spør hva Amerika kan gjøre for dem.

For bare to år siden hadde folk i Martha’s Vineyard, i likhet med Springfield, en humanitær krise. Men de håndterte den på en mye mer verdig måte enn folkene i Amerikas Heartland.

Det måtte de ha gjort, for ingen medier eller demokrater beskyldte innbyggerne på den prestisjefylte øya for rasisme og intoleranse. Det var heller den fascistiske guvernøren i Florida, Ron DeSantis, som var rasehateren som tvang 50 livredde migranter på et fly, for å score et politisk poeng.

Og fordi den republikanske guvernøren fra Florida var skurken i historien, roste mediene hvordan folk og organisasjoner på øya tok imot og tok vare på migrantene fra Venezuela.

For én dag, vel og merke.

Lokalsamfunnet har gitt støtte døgnet rundt, skrev ultraliberale NPR. Massachusetts beredskapsforbund, Emergency Management Association (EMA), ble tilkalt fordi ankomsten av de 50 migrantene ble erklært som en humanitær krise.

Innbyggere over hele Martha’s Vineyard sa at de kjempet for å ta seg av immigrantene, som ankom med to separate fly betalt av Floridas guvernør Ron DeSantis, skriver NPR.

Lisa Belcastro, som driver øyas herberge for hjemløse, sa til NPR at de har alt fra senger til mat, klær, tannbørster, tannkrem, tepper, sengetøy, men de hadde ikke det antallet de trengte til migrantene.

De hadde altså ikke nok nødvendigheter for femti migranter.

Enden på historien var at migrantene forlot øya like fort som de kom dit. Samme dag bestemte Massachusetts’ guvernør Charlie Baker og delstatens beredskapsledelse å flytte dem til en militærbase på Cape Cod. Der skulle staten sørge for husly, mat og andre viktige tjenester.

– Obama vil sikkert gjerne huse og betale for dem i sitt herskapshus. Er det ikke tross alt hans politikk med åpne grenser, skrev LionHearted på X den gang.

På et eller annet tidspunkt må de dra, sier kvinnen fra Martha’s Vineyard:

– De må flytte til et annet sted, ikke sant? Vi har ikke tjenester til å ta oss av 50 migranter. Og vi har i hvert fall ikke boliger. Vi er i en boligkrise, og vi har ikke boliger til 50 mennesker til.

Så er det Springfields homeboy John Legend. Han tok til sosiale medier for å belære innbyggerne i hjembyen om å være mer imøtekommende overfor de 20 000 haitianerne som nettopp oversvømte byen,  skriver Charlie Kirk.

John Legend bor selvfølgelig ikke i Springfield, skriver Kirk.  Han er som de fleste selvgode liberale som sitter  trygt i en villa til 18 millioner dollar i Beverly Hills, mens han bagatelliserer smerten, frykten og tapet til arbeiderklassen han har lagt langt bak seg.

Venstresidens hykleri er ufattelig, og når de har medier på sin side, har ikke folket i Springfield en sjanse.

Vi håper de vet det når de går til valgurnene den 5. november. For fire år til med demokratenes styre vil gjøre alle småbyer i USA til Springfield. Med mindre de er som Martha’s Vineyard.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her. 

Er du lei av media som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også