På grensen mellom Eda i Sverige og Eidskog i Norge bygges det en politistasjon som har blitt et symbol på det felles arbeidet mot gjengkriminalitet.

– Jeg er bekymret for at det skal trappes opp og at vi ikke henger med, sier den norske politimesteren Anders Engen.

På betonggulvet i det som skal bli en politistasjon markeres grensen som en rød strek. På den ene siden er Sverige, på den andre siden er Norge.

På hauger med gipsplater ligger tegningene til politihuset, som bygges etter sikkerhetsklasse 1. Vinduene må ikke kunne gi etter for hammerslag.

– Vi skal ha et avhørsrom som er forsterket og dermed vanskelig å ødelegge, for innledende avhør før transport til Karlstad ti mil unna eller norske Hamar like langt unna, sier politiinspektør Joakim Kristiansen, og peker i de ulike retningene.

Han er gruppeleder for det svensk-norske politisamarbeidet og har sin motpart i Engen. Siden 2022 har norsk politi vært til stede i grenseområdet som ble døpt det fredelige kongeriket Morokulien av radio- og TV-legenden Lennart Hyland i 1959.

Men på skiltet ved byggingen av politistasjonen står det «Magnormoen politistasjon».

– Men Magnormoen er mer i den retningen, påpeker Joakim Kristiansen og peker i retning nordvest.

– Ja, det er best å bare skrive norsk-svensk politistasjon, eller svensk-norsk, sier Anders Engen.

Etter planen skal hele styrken være på plass i mai neste år, og da skal også stasjonen erstatte den svenske politistasjonen i Charlottenberg.

Den store fordelen med en felles politistasjon blir at politiet i Norge og Sverige kan dele informasjon direkte med hverandre, og slik kunne handle fortere og sammen.

– Det blir mange flere som jobber operativt på stedet, sier Kristiansen.

Det var i mai at justisministrene i Norge og Sverige satte første spadetak for politistasjonen.

– Den organiserte kriminaliteten er en trussel mot samfunnet vårt, og innsatsen mot kriminelle gjenger og nettverk er høyt prioritert av regjeringen. Denne politistasjonen er et viktig tiltak for å styrke politisamarbeidet med svensk politi, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) da.

Statsbygg opplyste i november i fjor at politistasjonen blir på rundt 1350 kvadratmeter og skal stå ferdig i 2025. Den skal koste 95,5 millioner kroner å bygge.

Over grensen flyter trafikken inn og ut av Sverige. Blikket til Kristiansen følger strømmen, og han legger merke til en tilbakevendende syklist som krysser grensen.

– Amfetamin, svarer han på spørsmål om hva syklister vanligvis tar med seg på turene.

Men det er ikke bare den lokale narkotikahåndteringen som politiet og tollvesenet vil til livs.

Her til lands er det en bekymring for at svenske gjenger skal etablere seg på samme måte som i Danmark, der svenske «barnesoldater» hyres inn for å utøve voldshandlinger, ifølge Engen.

– Og rapporteringen i norsk presse om kriminelle nettverk er stor, sier han.

Selv om det foreløpig ikke finnes statistikk over antall saker hvor svenske gjengkriminelle etablerer seg i Norge, er det en klar trend, ifølge Kripos.

– Vi ser at det er aktivitet fra svenske kriminelle nettverk i alle landets tolv politidistrikter, og vi har sett eksempler på voldshandlinger fra svenske kriminelle i Norge. Dette kan enten være på bestilling fra norske kriminelle, eller som en del av deres egen virksomhet, opplyser Kripos’ pressetjeneste i en epost til TT.

Selv om kriminelle gjenger, narkotikahandel og våpen ikke er noe nytt i Norge, er volden fra svenske gjenger råere, mener Engen.

– De svenske kriminelle gjengene er mer organiserte, planleggende. De bruker vold og bruker sin voldskapital mer aktivt enn vi er vant til, sier han.

Kristensen mener også at de svenske gjengene nå er overfylte og prøver seg i Norge.

Engen er enig, og ser hvordan Norge er i ferd med å bli et stort marked. I arbeidet mot det kreves det tiltak fra flere deler av rettssamarbeidet, ikke bare politiet, mener han.

– Jeg er bekymret for at vi ikke klarer å ruste oss i den hastigheten problemene sprer seg med, sier han.

En sak som må løses for å kunne samarbeide fullt ut operativt er bevæpningsspørsmålet.

– Ifølge svensk lov har ikke svensk politi lov til å jobbe uten våpen. Men vi får ikke lov til å bære våpen i Norge fordi der jobber man ubevæpnet, sier Joakim Kristiansen.

Bevæpningsspørsmålet har vært en gjentakende debatt her hjemme.

– Jeg føler på frustrasjon fordi det hemmer samarbeidet vårt. Jeg vil gjerne gå enda dypere inn i regelverket for å se om det er muligheter for å være bevæpnet i dette området, sier Engen.

Han oppgir Oslo lufthavn Gardermoen som et eksempel på et slikt unntak. Men spørsmålet om å bære våpen er også et arbeidsmiljøspørsmål i grenseregionen.

Engen ramser opp det norsk politi har i beltet til hverdags: batong, pepperspray og elektrosjokkvåpen.

– Jeg føler meg mindre forberedt, konstaterer han.

I tillegg til bevæpningsproblematikken, må den bilaterale avtalen som nå er ute på høring sluttføres, slik at det norsk-svenske samarbeidet kan fungere fullt ut.

Avtalen skal løse problemer som felles kommunikasjonssystemer og svenske politibiler som dukker opp i norske systemer og omvendt. Kortere behandlingstider er også et mål.

Norsk påtalemyndighet i Innlandet og påtalemyndigheten i Karlstad diskuterer hvordan grenseforvaltningen kan forenkles når det for eksempel gjelder vedtak om husransaking, avlytting og beslag. Målet er å gjennomføre effektive etterforskninger, sier Niclas Wargren i den svenske påtalemyndigheten.

– Vi tenker at vi må kunne jobbe litt mer som kan gjør mellom to påtaleenheter i Sverige, sier han.

(©NTB)