Tolv EU-land, blant dem Frankrike og Italia, har for høy gjeld og for store underskudd, konstaterer EU-kommisjonen.

Rapporten om EU-landenes økonomiske tilstand som ble lagt fram av EU-kommisjonen onsdag, er trolig lite lystig lesning for Frankrikes president Emmanuel Macron.

29. og 30. juni går nemlig franskmennene til urnene for å velge ny nasjonalforsamling. Her ligger Macrons parti Reneissance dårlig an etter å ha gjort et elendig EU-valg.

Nå får Macron også påpakning av EU-kommisjonen for å drive gjelden i været. I år forventes den franske gjelden å utgjøre 112,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Det er nesten dobbelt så mye som EUs krav om at gjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP.

Frankrike ligger også an til å få et underskudd på 5,3 prosent i år, godt over terskelen 3 prosent.

Men Frankrike er ikke alene. EU-kommisjonen har igangsatt såkalte disiplinære prosedyrer mot seks andre land – Italia, Polen, Belgia, Slovakia, Malta og Ungarn.

De risikerer nå bøter for brudd mot budsjettreglene.

EU har lenge hatt strenge regler for hvor store underskudd og hvor mye gjeld medlemslandene kan ha. Men covid-19, energikrisen og krigen i Ukraina førte til at reglene ble satt på vent.

I fjor ble imidlertid EU-landene enige om å få budsjettdisiplinen tilbake på sporet.

De landene som ikke overholder budsjettreglene, eller som ikke tar tydelige grep for å få økonomien på rett kjøl, kan ilegges sanksjoner. Det kan for eksempel være å bli utestengt fra tilgang til store EU-fond.

– Etter nesten fire år med unntaksregler er vår økonomi- og budsjettpolitikk på vei inn i en ny syklus. Men det betyr ikke en retur til det normale, for vi lever ikke i normale tider, sier økonomikommissær Paolo Gentiloni i en pressemelding.

Han understreker imidlertid at EU ikke vil gå tilbake til innstrammingspolitikken etter eurokrisen.

– Det ville være en fryktelig feiltakelse, sier han.

De tolv landene som bryter reglene, bes nå om å gjøre to ting samtidig: Redusere gjeldsbyrden og underskuddene, men holde investeringstakten oppe.

Her innfører kommisjonen et nytt prinsipp for å øke fleksibiliteten: Et underskudd på over 3 prosent kan godtas dersom det er på grunn av investeringer i forsvar og forsvarsindustrien.

EU-landene bes i tillegg ta grep for å sikre økt konkurransekraft.

I år og til neste år forventer EU-kommisjonen en økonomisk vekst på henholdsvis 1 og 1,6 prosent.

Samtidig forventes prisveksten å avta fra 6,4 prosent i fjor til 2,2 prosent neste år.

(©NTB)