Oppslutningen om nynazistene NMR er laber, men USAs terrorstempel kan få medlemmene til å føle seg viktige – i alle fall for en periode, tror ekspert.

– Jeg tror dette er en midlertidig energiboost, sier Christer Mattson, forsker på høyreekstremisme og leder for Segerstedinstitutet ved Göteborgs universitet.

USAs utenriksdepartement kunngjorde fredag at de nå anser Den nordiske motstandsbevegelsen (NMR) som en terrororganisasjon. Mattson tror ikke stempelet vil få noen større konsekvenser for NMR – i alle fall ikke i Sverige, der gruppen ble grunnlagt i 1997.

Muligens kan medlemmene føle seg styrket av terrorstempelet.

– De kan selv kjenne seg relevante og viktige en kort stund. Men det kommer ikke til å ha noen påvirkning på dem, og det kommer ikke til å føre til at noen kommer tilbake, tror Mattsson.

NMR er i dag bare en skygge av hva de var for fem år siden, understreker forskeren. Aktive medlemmer har hoppet av, og nyrekruttering er ikke-eksisterende. Den nasjonale bevegelsen har skiftet ham, og i dag samles nynazister heller i lokale smågrupper med lav profil.

– Organisasjonen NMR har implodert. De aktivitetene de bedriver, kan vel i beste fall beskrives som tafatte, sier Mattsson.

– De som hopper av, forteller at de ikke synes det er verdt anstrengelsene og konsekvensene av å være offentlig med sitt engasjement for NMR. Venner, slektninger og arbeidsgivere synes ikke noe om dem, og kampen fører ingensteds, forteller forskeren.

Paradoksalt nok er organisasjonens tilbakegang farlig, forklarer han. Nazistiske medlemmer med voldskapital ble tidligere holdt i tømmene da bevegelsens la vekt på aktivisme og valgkampanjer. Når de samme personene står utenfor, mangler de tøyler og tyr til vold.

– Det finnes flere eksempler, men det tydeligste var det planlagte bombeattentatet i Falköping. Der skrev et tidligere medlem i et manifest at det ikke holder å dele ut flygeblader og at man nå gjøre noe annet for å nå målet, sier Mattson.

Det er sannsynligvis ikke aktiviteter i Sverige som har ført til det amerikanske terrorstempelet, men heller kontakten mellom NMR og amerikanske nynazister, påpeker ekstremismeforskeren.

– Historisk så har det vært både sporadisk og regelmessig kontakt mellom svenske og amerikanske nazister. Det har vært amerikanske nazister på besøk hos NMR, men hvordan den utvekslingen ser ut i dag, det vet jeg ikke, sier Mattsson.

Oppføringen av NMR og tre av gruppens ledere på USAs terrorliste betyr at eventuelle penger eller verdier den nynazistiske gruppen og lederne har i USA, blir sperret. De kan ikke benytte det amerikanske finanssystemet.

USAs utenriksdepartement sier beslutningen er basert på gruppens voldshistorikk, som er tuftet på «deres åpent rasistiske, innvandringsfiendtlige, antisemittiske og anti-LHBTQI+-plattform».

– Gruppen har utført eller forsøkt å utføre terrorhandlinger som truer sikkerheten til amerikanske borgere og USAs sikkerhet, utenrikspolitikk og økonomi, het det i uttalelsen
fra amerikanske myndigheter.

Terrorforskeren Magnus Ranstorp påpeker at NMR har hatt kontakt med høyreekstreme grupper i USA og at NMR-medlemmer blant annet deltok i de høyreekstreme opptøyene i Charlottesville i 2017. Ranstorp er imidlertid litt overrasket over at NMR terrorlistes nå og viser også til at gruppen var mer aktiv for noen år siden.

Men nå blir det altså ulovlig i USA å støtte NMR med penger, utstyr eller opplæring.

– Det får kjempestore konsekvenser for de enkeltpersonene som er utpekt, i og med at USA har sterke økonomiske muskler å sette inn, sier Ranstorp, som er forsker ved Försvarshögskolan.

Det svenske sikkerhetspolitiet Säpo sier amerikanernes beslutning ikke kommer til å påvirke deres arbeid og påpeker at de forholder seg til EU og FNs terrorlister. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier de ikke har endret sin vurdering av gruppen.

– Vi anser ikke Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge som en trussel mot rikets sikkerhet, sa seniorrådgiver Eirik Veum i PST i forrige uke.

Gruppen ble grunnlagt i Sverige i 1997 og fikk etter hvert søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene. Disse ble samlet i 2016.

(©NTB)