Våpenleveranser til Ukraina for rundt 40 milliarder euro i året. Det er hva Nato-sjef Jens Stoltenberg håper medlemslandene vil forplikte seg til.

Ukraina trenger løfter om langsiktig støtte, framholdt Stoltenberg da Nato-landenes forsvarsministre samlet seg i Brussel torsdag.

– Hele ideen er å minimere risikoen for hull og forsinkelser, slik vi har sett tidligere i år. Dette er en av grunnene til at Russland nå er i stand til å rykke fram og faktisk okkupere mer land i Ukraina, sier han.

Stoltenberg har i flere måneder jobbet med en plan om å få på plass en mekanisme for å sikre langsiktig støtte til Ukraina.

På nyåret var det mye snakk om et fond på 100 milliarder euro. Men den planen er lagt i skuffen.

I stedet vil Stoltenberg at Nato-landene skal forplikte seg til å gi til sammen minst 40 milliarder euro i militær støtte i året. Det tilsvarer rundt 460 milliarder kroner, og er omtrent det nivået støtten ligger på i dag.

Forpliktelsen skal fordeles på landene ut fra deres bruttonasjonalprodukt (BNP).

– Vi må opprettholde dagens nivå på støtten så lenge det er nødvendig. Vi må gi Russland klar beskjed om at de ikke kan slite oss ut, sier Stoltenberg.

Håpet er at en endelig plan skal kunne vedtas på Nato-toppmøtet i Washington i juli.

Både Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og Sveriges Pål Jonson tror Stoltenberg vil få planen igjennom.

– Det er et positivt syn rundt bordet på dette, sier Gram.

– Vi hilser dette initiativet velkommen, sier Jonson til NTB.

Sverige kunngjorde nylig at de setter av 25 milliarder svenske kroner i året de neste tre årene til militær støtte til Ukraina.

Sverige går også sammen med Nederland for å øke produksjonen av den svenske stormpanservognen CV 90. Nederland skyter inn 400 millioner euro, drøyt 4,6 milliarder kroner.

Ungarn, som hittil har vært en bremsekloss, lover nå ikke å legge ned veto mot planen. Til gjengjeld slipper de å bidra.

I tillegg vil Nato overta ledelsen i ad hoc-gruppa Ukraine Defense Contact Group (UDCG), ofte omtalt som Ramstein-gruppa, som til nå har vært ledet av USA.

– Jeg forventer at ministrene vil godkjenne planen om at Nato overtar koordineringen av våpenleveranser etter USA, sier Stoltenberg.

Grepet anses å være en gardering mot at Donald Trump vinner USA-valget senere i år.

Som et første skritt ble forsvarsministrene torsdag enige om å overlate ansvaret for treningen av ukrainske soldater til Nato.

Den ad hoc-baserte tilnærmingen har også medført at støtten til Ukraina har kommet i rykk og napp. Med Nato-kontroll over UDCG og langsiktige forpliktelser kan støtten bli langt mer forutsigbar.

Ifølge en høytstående talsperson i Nato har Russland i det siste lykkes med å rykke fram både flere steder.

Men det har kostet. Rundt 1000 russiske soldater blir drept eller såret hver dag, ifølge talspersonen.

– Det er ganske massivt, sier han.

Samtidig har Ukraina nylig fått nye våpenforsyninger, deriblant 50.000 bombekastergranater fra Norge og nye forsyninger fra USA.

– Det utgjør en stor forskjell. Det er absolutt mulig for Ukraina å ta tilbake initiativet, sier talspersonen.

Selv om Ukraina-krigen mer og mer tar form av en langsom utmattelseskrig, venter Nato at det kan komme en ny russisk offensiv i sommer, i tiden da Nato samles til toppmøte.

– Det er ingen grunn til å tro at det blir en stille sommer for ukrainerne, sier han.

(©NTB)