Folketinget skal mandag diskutere avsløringene i serien Den Sorte Svane som viser samrøre mellom organisert kriminalitet og hvitsnippforbrytere. En pensjonert politimann spør om politikere og politiledelse virkelig er ukjent med det som avsløres. Er det den rå direkte formen som tvinger dem til handling og vil det virkelig skje noe?

Tidligere politibetjent (og medlem av Uropatruljen) Tom Guldbæk Olsen skriver på sin Facebook-profil om TV 2s dokumentar Den sorte svane:

«MED LOV SKAL LAND BYGGES – MEN DET GJELDER SELVFØLGELIG IKKE FOR ALLE

Dokumentarserien Den sorte svane, som TV 2 i disse dager viser for sikkert mange forbløffede seere, vekker forargelse, forundring og overraskelse – helt opp til våre folkevalgte. Men er det egentlig noe nytt under solen?

Episodene avslører at det svindles for milliarder i vårt lille land gjennom et utspekulert samarbeid mellom spesielt gjengkriminelle, advokater og forretningsmenn. Og ikke minst dukker ordet hvitvasking ofte opp. Men er ikke dette noe mange har visst i årevis, også våre politikere? Eller har de bare ikke villet ta tak i problemet før det nå kastes ut til offentligheten?

I programmene underholder hardbarkede og voldelige kriminelle, blant annet fra gjengmiljøer, landets hardtarbeidende, skatteplagede befolkning i hjemmene sine og forteller dem at de enten får fast pensjon eller i beste fall sosialstønad, samtidig som de driver sine kriminelle nettverk.

Forargelsen er nærmest endeløs. Men visste ikke politiledelsen og politikerne dette før programmene ble vist, eller er de bare resistente mot hvordan kriminalitet faktisk praktiseres i det samfunnet de er satt til å forvalte?

Jo, det har de visst.

Selvsagt har de det, for ellers må de jo være naive på grensen til uvitenhet. Den gang de første spirende MC-gjengene, som senere ble supplert av innvandrergjenger, dukket opp i bybildet, visste politifolkene som jobbet i disse miljøene hvordan det hele fungerte. Mange av gjengmedlemmene de enten arresterte, etterforsket eller avhørte for kriminell virksomhet, hadde tross alt sjelden jobb, og som oftest livnærte de seg gjennom kriminelle aktiviteter samtidig som de mottok offentlige ytelser. De samme politibetjentene visste også at disse yrkeskriminelle eide store, dyre motorsykler eller dyre biler. Og de kunne også se at mange av dem var prydet med dyre gullsmykker og gikk med dyre klokker som var lysår unna å kunne kjøpes ved hjelp av stønad alene. Men dette interesserte tydeligvis ingen i politiledelsen, som alt annet likt kanskje burde ha informert landets politikere om denne gryende kriminelle subkulturen på offentlige ytelser, som var i sterk vekst på den tiden. Men ingenting skjedde, eller i beste fall svært lite. Og slik fortsatte hele det kriminelle roadshowet for gjengmedlemmer på offentlige ytelser uten særlig interesse verken fra politiledelsen eller politikerne.

Men kanskje politikerne ikke visste noe om hvitvaskingen av kriminelle inntekter?

Jo, det gjorde de, men så langt har det ikke ført til noen større tiltak. Noen eiere av vekslingsvirksomheter har selvfølgelig blitt arrestert, men la oss være ærlige, dette er bare små fisk i det kriminelle havet.

Hvis du for eksempel ser på Christiania, er det ingen hemmelighet at det i en årrekke har blitt solgt hasj i området for litt over en milliard kroner i året. Og dette har i stor grad vært på oppdrag fra medlemmer av ulike kriminelle gjenger. Så hva har politiledelsen og politikerne gjort for å finne ut hvordan disse milliardene hvitvaskes? Det korte svaret må være ingenting, eller i beste fall svært lite. Selvsagt har det vært politiaksjoner mot hasjhandelen i området, men det har over år hatt liten effekt på gjengenes samlede inntjening.

Vi må altså konkludere med at både politiledelsen og landets politikere har vært klar over at det hver dag ble hvitvasket millioner av kroner fra hasjhandelen på oppdrag fra kriminelle bander, bare fra hasjhandelen i Christiania, uten at det ble gjort nevneverdige forsøk på å stoppe den. Og en så omfattende hvitvasking må selvsagt kreve deltakelse av profesjonelle kriminelle som har den nødvendige kunnskapen til å hvitvaske i overkant av en milliard kroner i året. Men ingen, verken politiledelse eller politikere, har hatt vilje eller evne til å stoppe dette «hvitvaskingssirkuset». Jeg er selvsagt klar over at hasjhandelen nå er flyttet fra Christiania, men pengestrømmen fra den blir fortsatt hvitvasket eller ført ut av landet.

Men nå er justisministeren sint – og nå kommer det vel til å skje noe?

Nei, det kommer ikke til å skje noe, selv om vår justisminister er sint over alt som nå kommer frem i The Black Swan. For i beste fall vil nok justisministeren nå, sammen med noen akademisk utdannede politiledere og embetsmenn som angivelig vet like lite om hvordan problemet skal løses som han selv, sette ned noen utvalg som skal se på det hele. Så vil det kanskje, bare kanskje, bli satt ned en Task Force-gruppe for å forsøke å finne ut av det hele. Og hvis en slik Task Force-gruppe ikke har gitt noen resultater av betydning etter et år, vil den bli oppløst, og alt vil fortsette som før. Det skjer med andre ord ingenting.

Hva burde ha blitt gjort da?

Det er vanskelig å si, men kanskje burde de ha startet med å hente inn kunnskap fra noen av de politifolkene som har jobbet i disse gjengmiljøene, men også fra etterforskere fra politiavdelinger som jobber med økonomisk kriminalitet i dette området. Det hadde vært fornuftig av politikerne å søke kunnskap hos dem som faktisk har jobbet med problemet, og ikke hos sine akademiske rådgivere fra departementer, etater og akademisk skolerte politiledere. Men alt det er nok for sent nå.

Ting vil sannsynligvis fortsette som før.

Men nå skal vår justisminister og hans politikerkolleger på en flere måneder lang sommerferie. Og da kan de håpe at alle de ubehagelige problemene som journalist Mads Brügger og hans noe støtende muldvarp har tatt opp, er forsvunnet når de kommer tilbake fra ferie. Så vi må nok regne med at det ikke skjer noe av betydning, og at de kriminelle miljøene bare kan fortsette å motta uførepensjon, være yrkeskriminelle, hvitvaske penger og kaste tunge vekter rundt i landets treningssentre. Men selvfølgelig også holde møter med korrupte advokater og forretningsmenn om hvordan de kan snyte statskassen og de hardtarbeidende danske skattebetalerne.
Og det er forståelig at Mads Brÿgger sier at han begynner å bli lei av sitt eget land. Men den gode Mads må også være litt virkelighetsfjern, for mye av det han kommer med nå, visste de politifolkene som jobbet i disse gjengmiljøene allerede på 1980-tallet. Men ingen med makt til å forandre ting ville høre på dem. Og det gjør de heller ikke nå. Tro meg, snart vil alt være tilbake til det normale.

Men takk Gud for at vi har noen som vet hvordan man «barberer geita».

For i kjølvannet av hele saken – og spesielt innleggene fra TV 2 – dukker det ene panelet etter det andre, bestående av smarte folk, opp på landets TV-skjermer. Og alle disse velmenende og dyktige krimfolkene har en mening om hele saken, og noen har til og med en metode for å løse den. Og hvis det ikke er nok til å berolige nervøse TV-seere, må du kanskje tilkalle en pensjonert drapssjef som har løsningen på problemet. Selv om han aldri har jobbet med akkurat denne typen kriminalitet.

Men vi kan være rolige, for om noen måneder har problemet forsvunnet av seg selv.

Så det er ikke noe nytt under solen.

Takk for at du har lest dette.

Del gjerne hvis noen er interessert i dette.»

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!