Den greske statsministeren truer med å hindre et eventuelt EU-medlemskap for Nord-Makedonia dersom sistnevnte blåser nytt liv i navnestriden mellom landene.

Nord-Makedonias påtroppende statsminister Hristijan Mickoski har lite til overs for det ekstra «Nord-» i landets offisielle navn og sier han bare vil bruke «Makedonia» når han taler offentlig.

– Det er min grunnleggende rett å velge hvordan jeg sier navnet på landet mitt, sier han, noe som har falt grekerne tungt for brystet.

Etter mye krangling kom de to landene i 2018 til enighet om en avtale om at den tidligere jugoslaviske republikken skulle gi opp navnet Makedonia – som også er en gresk region – til fordel for Nord-Makedonia.

Dersom makedonerne bryter denne avtalen, «vil veien til Europa være stengt», sier Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis på et EU-valgmøte i nettopp greske Makedonia. Han sier hans regjering ikke vil ratifisere forsinkede deler av 2018-avtalen med mindre Nord-Makedonia slutter opp om den fullt ut.

– Dersom de mener vi har brutt avtalen, finnes det en internasjonal domstol der de kan argumentere for sitt syn. Det er ikke noe jeg ønsker mer, kontret Mickoski.

Den nyinnsatte makedonske presidenten Gordana Siljanovska-Davkova blåste nytt liv i navnestriden da hun nektet å anerkjenne landets offisielle navn da hun ble tatt i ed 12. mai.

Tidligere har kranglingen ført til at Hellas la ned veto mot medlemskap i både Nato og EU for Nord-Makedonia.

Før 2018 gikk den lille republikken under det heller tungvinte navnet «Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia», gjerne forkortet til «FYROM» på engelsk.

Også Bulgaria har stilt betingelser knyttet til språk og historie før de er beredt til å ønske naboene velkommen inn i EU.

(©NTB)