Den tidligere Mumford & Sons-banjoisten Winston Marshall gikk hardt ut mot Nancy Pelosis argument om at populisme er en trussel mot demokratiet, skriver Virginia Kruat i Daily Wire

Begge deltok i debatt om demokratiet ved Oxford Union Society i slutten av april. Oxford Union, er et debattsamfunn der medlemmene primært kommer fra et av Storbritannias fremste universiteter.

I mars 2021 ble Marshall kritisert for å ha hyllet «Unmasked: Inside Antifa’s Radical Plan to Destroy Democracy», en bok skrevet av den konservative amerikanske journalisten Andy Ngo. Senere kunngjorde han at han ville forlate Mumford & Sons for godt, slik at han kunne utøve ytringsfrihet om politikk uten å involvere bandmedlemmene.

Pelosi talte først og sa blant annet at at populisme var synonymt med etnonasjonalisme og isolasjonisme, og at såkalte «populister» utnyttet folket når de kom i maktposisjoner.

Hun fortsatte med å si at noen amerikanere – stakkars sjeler som leter etter svar – var motvillige til å akseptere svarene Demokratene ga fordi deres syn på våpen, homofile og Gud (kvinnens rett til å velge abort) forvrengte deres oppfatning.

Da hun var ferdig, talte Marshall og sa at den virkelige trusselen mot demokratiet er en herskende eliteklasse som ser ned på vanlige folk i stedet for å jobbe for dem.

Marshall sa at Demokratene sakte hadde endret betydningen av ordet «populisme» – fra å være positivt da tidligere president Barack Obama brukte det, til å bli negativt da de brukte det om tidligere president Donald Trump.

En oversettelse av den fantastiske talen ligger lenger nede på siden. Pelosi, Demokratene og eliten i Europa, inkludert pressen, får virkelig sine pass påskrevet.

Marshall forklarte at Obama så sent som i 2016 hadde protestert høylytt mot at Trump ble kalt populist, og hevdet at han ikke brydde seg om arbeidsfolk og gjorde krav på «populist»-tittelen for egen del.

Obama hevdet snarere at det var han som var populisten og senere sa han at Bernie Sanders var populisten. I Obamas taler brukte han betydningen av ordet populist om hverandre. Når det var snakk om dem, handlet det om sterke menn, men ble til autoritær hvis det handlet om Trump. Ordet endrer betydning, sa Marshall. Det blir negativt, nedsettende, et skjellsord.

Populisme har blitt et ord som brukes synonymt med rasist, sa Marshall videre. Vi har hørt «etnonasjonalist», vi har «fanatiker», vi har «bondeknøl», «redneck», og vi har «deplorable». Elitene bruker ordene for å vise sin forakt for vanlige folk.

Marshall nevnte kort Capitol-opprøret som fant sted 6. januar 2021, og kalte det en «mørk dag» i USAs historie – men så sa han at det var andre dager som burde sees gjennom samme linse:

Jeg er sikker på at kongressmedlem Pelosi vil være enig i at hele juni 2020, da det føderale tinghuset i Portland, Oregon, var under beleiring og under opprør av radikale progressive, også var mørke dager for Amerika, sa han.

Da rakte Pelosi opp hånden og sa at det ikke kunne være noen sammenligning og at Trump hadde oppfordret til et opprør.

Pelosi brøt inn en gang til under Marshalls tale for å insistere på at presidentvalget i 2016 – da Hillary Clinton tapte mot Trump – ble kapret.

Oversettelse av Winston Marshalls tale

Mine damer og herrer, ord har en tendens til å endre betydning. Da jeg var guttunge, betydde kvinne en som ikke hadde p***.

Populisme har blitt et ord som brukes synonymt med rasister. Vi har hørt etnonasjonalister, fanatikere, bondeknøler, redneck, vi har deplorables. Eliten bruker det for å vise sin forakt for vanlige folk.

For ikke lenge siden, da Barack Obama fortsatt var president, var han på toppmøtet for Nord-Amerikas ledere i juni 2016 og kritiserte forestillingen om at Trump kunne kalles populist.

Hvordan kan Trump kalles en populist? Han bryr seg ikke om arbeidsfolk, sa Obama og hevdet at han var populisten. Så var det Bernie som var populisten, han som hadde brukt fem tiår på å kjempe for arbeidsfolk.

Men Trump?

Hvis man ser på Obamas taler etter det punktet i den senere tid, skjer det noe merkelig: Han bruker ordet populist om hverandre – sterke menn, så autoritær – ordet endrer betydning, det blir negativt, nedsettende, et skjellsord.

For meg er ikke populisme et skjellsord. Siden finanskrisen i 2008, og spesielt Wall Street-redningsaksjonen til en billion dollar, er vi i populismens tidsalder, og det er det en god grunn til.

La meg ta for meg noen vanlige feilslutninger, hvorav noen har blitt fremsatt i kveld. Hvis forslaget gikk ut på at demagogi var en trussel mot demokratiet, ville jeg vært på den siden av salen. Hvis forslaget var at politisk vold var en trussel mot demokratiet, ville jeg også vært på den siden av salen.

6. januar har blitt nevnt. En mørk dag for USA. Og jeg er sikker på at kongresskvinne Pelosi vil være enig i at hele juni 2020, da det føderale tinghuset i Portland, Oregon, var under beleiring og under opprør av radikale progressive, var mørke dager for USA.

Pelosi (3:03): Det er det ikke. Det kan ikke sammenlignes. Det er ikke som opprøret den 6. januar, som var et opprør som USAs president oppviglet til.

Marshall: Så du er ikke enig? Det er greit. Men du vil fordømme de dagene? (Nancy svarer ikke)

Poenget mitt er imidlertid at alle politiske bevegelser er utsatt for vold og opprør. Og hvis vi argumenterte for at fascismen var en trussel mot demokratiet, ville jeg vært på den siden.

Den nåværende populistiske tidsalderen er faktisk en bevegelse mot fascismen.

Populisme er, som dere vet, vanlige folks politikk mot en elite. Populisme er ikke en trussel mot demokratiet. Populisme er demokrati. Og hvorfor har vi ellers allmenn stemmerett hvis ikke for å holde elitene i sjakk?

Mine damer og herrer! Med tanke på Trumps suksess og nylig Javier Malays kamp mot Argentinas byråkratiske monster.

Det er feil å tro at dette ikke er en høyrepopulistisk tidsalder. Det ville være å ignorere Occupy Wall Streets. Det ville være å ignorere Jeremy Corbyns «for de mange, ikke de få». Det ville være å ignorere Bernie mot milliardærene, RFK Junior mot Big Pharma og nylig George Galloway mot bedre vitende.

Alle, inkludert Galloway, anerkjenner ektefølte bekymringer hos vanlige folk som ellers blir ignorert av etablissementet. Jeg er faktisk ganske overrasket over at vår høyt verdsatte opposisjonelle kongressrepresentant Pelosi er på den siden av bevegelsen.

Jeg trodde venstresiden skulle være anti-elite. Jeg trodde venstresiden skulle være imot etablissementet.

I dag, særlig i USA, har globalistene på venstresiden blitt etablissementet. Jeg antar at frøken Pelosi, ville miste jobben sin hadde hun vært på denne siden.

Men det er her i Storbritannia hvor høyre- og venstrepopulister gikk sammen om demokratiets ypperste handling, brexit. Meningsmålinger har vist at den viktigste grunnen til at folk stemte for brexit, var suverenitet. For mer demokrati.

Hva var svaret fra elitene i Brussel? De gjorde alt som sto i deres makt for å undergrave det britiske folkets demokratiske vilje. Og Westminster-eliten var like skammelig. Som vi har hørt, kalte David Cameron velgerne for idioter, gærninger og skap-rasister.

Liberaldemokratene gjorde alt de kunne for å velte en demokratisk avstemning, og Keir Starmer kjempet for en ny folkeavstemning. Eliten ville ha oss til å stemme og stemme og stemme til vi stemte som de ville. Det var det som skjedde i Irland og Danmark.

La oss se på noen av de andre populistiske bevegelsene: Hongkongs populistiske opprør kalles bokstavelig talt en pro-demokratisk bevegelse.

Bondeopprørene fra Nederland til Tyskland, Frankrike, Hellas og Sri Lanka. Bøndene tar traktorene sine ut på veien for å protestere mot ESG-politikken som har kommet ned til oss fra de allvitende, ufeilbarlige elitene i Davos.

Trucker-bevegelsen i Canada ble antielitistisk da den smålige tyrannen statsminister Justin Trudeau frøs bankkontoene deres. Det er ikke oppførselen til en demokratisk statsleder.

Gilets Jaunes i Frankrike, ULEZ i London, arbeidsfolk som protesterer mot politikk som skader dem, og hvordan blir de behandlet? De kalles konspirasjonsteoretikere. De kalles høyreekstreme. Av borgermesteren også.

Mine damer og herrer, populismen er de stemmeløses stemme. Den virkelige trusselen mot demokratiet kommer fra elitene.

Misforstå meg ikke. Vi trenger elitene. President Biden har vist oss at vi trenger noen til å styre landene. Når presidenten er dement, er det ikke bare USA som bryter sammen. Hele verden brenner.

Men la oss se nærmere på elitene. Europeiske selskaper bruker over 1 milliard euro i året på lobbyvirksomhet i Brussel. Amerikanske selskaper brukte over 2 milliarder dollar i året på lobbyvirksomhet i Washington DC. 2/3 av Kongressen mottar finansiering fra legemiddelselskaper. Pfizer alene brukte 11 millioner dollar i 2021. De tjente over 10 milliarder dollar i profitt.

Ikke rart at 66 % av amerikanerne mener at økonomien er rigget mot dem til fordel for de rike og mektige.

Og forresten. Vi pleide å ha et ord for når storkapitalen og myndighetene var i ledtog. Og jeg tror alle som har studert italiensk historie på begynnelsen av 1900-tallet, vet hva jeg snakker om.

Hva med big tech? Gjennom hele pandemien samarbeidet Bidens team, FBI og Department of Homeland Security med big tech om å sensurere avvikende stemmer. Ingen sprø konspirasjonsteoretikere. Folk som doktor J. Bhattacharya, epidemiolog fra Stanford. Folk som Harvard-forskeren Martin Kilduff. Folk som sprer sann informasjon, ikke feilinformasjon. Sann informasjon som strider mot regjeringens narrativ.

Må jeg minne dere på det? Demokrati uten ytringsfrihet er ikke demokrati, og dette er forresten et direkte brudd på det første grunnlovstillegget.

Før covid samarbeidet etterretningstjenestene med big tech for å få Trump suspendert fra Twitter. Ja, den samme plattformen som var vertskap for Taliban og ayatollah «død over Israel» Khomeini.

De trodde presidenten krysset linjen da han tvitret den 6. Januar. «Forbli fredelig, ingen vold. Respekter loven og våre flotte menn og kvinner i blått». Det er et sitat.

Du tenker kanskje nå at Trump er en populist. Det har du rett i. Han aksepterte ikke valget i 2020, og det burde han ha gjort. Det burde Hillary i 2016, det burde Brussel og det burde Westminster i 2016. Og det burde også kongresskvinne Pelosi i stedet for å si at valget i 2016 ble kapret.

Pelosi (10:52): Det var det. Det betyr ikke at vi ikke aksepterer resultatet.

Hva med mainstream media? La meg lese noen overskrifter fra mainstream media.

The New Yorker, dagen før valget i 2016. «Saken mot demokratiet».

Washington Post dagen etter valget. «Problemet med vår regjering er demokratiet».

LA Times, juni 2017. «Det britiske valget er en påminnelse om farene ved for mye demokrati».

Vox, juni 2017. «To fremtredende statsvitere sier at problemet med demokratiet er velgerne».

New York Times, juni 2017. «Problemet med deltakerdemokratiet er deltakerne».

Mainstream-medieeliten er en del av en klasse som ikke bare forakter populisme, de forakter folket. Hvis Demokratene hadde brukt halvparten av sin energi på å levere til folket, ville Trump ikke engang hatt en sjanse i 2024.

Dere har hatt makten i fire år.

Fra den fabrikkerte Steele dossier til å prøve å fjerne ham fra stemmeseddelen i både Maine og Colorado. Demokratene er anti-demokratenes parti. Nå trenger vi bare at republikanerne blir det monarkistiske partiet.

Mine damer og herrer, populisme er ikke en trussel mot demokratiet, men jeg skal fortelle dere hva som er det.

Det er eliten som beordrer sosiale medier til å sensurere politiske motstandere. Det er politiet som stenger ned meningsmotstandere, som anti-monarkister og kjønns-kritiske røster her i landet eller den nasjonalkonservative bevegelsen i forrige uke i Brussel,

Jeg skal fortelle deg hva som er en trussel mot demokratiet. Det er Brussel, Washington DC, Westminster, mainstream-mediene, Big Tech, Big Pharma, korporasjonenes hemmelige samarbeid og Davos-kompisene.

Trusselen mot demokratiet kommer fra dem som avskriver vanlige mennesker som beklagelige, de som stempler arbeidsfolk som rasister og de som avskriver arbeidsfolk som populister.

Og jeg vil si en siste ting: Denne populistiske tidsalderen kan avsluttes med et knips med fingrene. Det eneste som må til, er at elitene begynner å lytte til, respektere og, Gud forby, arbeide for vanlige folk.

Takk skal dere ha.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også