Zaniar Matapour var tilregnelig da han fyrte løs mot festende mennesker i Oslo 25. juni, mener aktor. Statsadvokaten ber om 30 års forvaring for grov terror.

– Tiltalte ble radikalisert over tid. Han har sverget troskap til en av de mest ekstreme terrororganisasjonene vi er kjent med. Han verken vist noen anger eller medfølelse med dem som ble rammet, sa statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås da hun holdt aktoratets prosedyre i Oslo tingrett tirsdag.

Samfunnet trenger et ekstraordinært vern mot Zaniar Matapour (44), mener aktor, og sier det er stor fare for ny, alvorlig kriminalitet når han ville ha sluppet ut etter ordinær fengselsstraff.

Matapour må dømmes til 30 års forvaring med en minstetid på 20 år for masseskytingen i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022, konkluderte hun.

– Vi kan ikke vente noen endring hos ham som en del av den naturlige utviklingen under soningen. Det har gått snart to år etter hendelsen. Han viser ingen anger eller refleksjon. Det er ikke observert noen endering hos ham, sa Gravås.

Tidligere tirsdag hadde aktoratet konkludert med at Matapour må anses strafferettslig tilregnelig, til tross for «tydelige paranoide tilbøyeligheter».

Matapours forsvarer, advokat Marius Dietrichson, sier til Dagbladet
at han først vil kommentere påstanden i sin egen prosedyre onsdag.

– Jeg er ikke veldig overrasket over det jeg har hørt, og så skal jeg kommentere enkelthetene i mitt innlegg i morgen, sier Dietrichson til avisen.

Tingrettens behandling av straffesaken etter Oslo-skytingen for snart to år siden er inne i sine siste dager denne uka. Da Gravås prosederte om tilregnelighet, påpekte hun at en lovendring etter 22. juli-saken hever kravet til at en tiltalt skal kunne erklæres utilregnelig og dermed uten det som i jussen heter skyldevne.

Lovendringen åpner i større grad for rettens skjønn og innebærer at tiltalte kan finnes tilregnelig, til tross for at de har lidelser og diagnoser som tidligere ville ha trukket sterkt i retning av det motsatte.

– Lovgiver har hatt som målsetting at færre skal frifinnes og at flest mulig blir stilt til ansvar for det de har gjort, påpekte Gravås.

Dersom retten kommer til at Matapour var utilregnelig da han skjøt mot folkemengden i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022, kan han ikke dømmes til straff.

Retten har fått dokumentert at Matapour fikk diagnosen paranoid schizofreni allerede i 2004. Diagnosen ble bekreftet i 2010. Men de rettspsykiatrisk sakkyndige har konkludert forskjellig om hans mentale tilstand på gjerningstidspunktet.

Oslo-skytingen skapte alvorlig frykt – ikke bare hos dem som ble direkte rammet, men også i andre deler av folket – og ligger derfor i kjernen av terrorlovgivningen, framholdt statsadvokat Sturla Henriksbø i sin del av aktoratets prosedyre.

Statsadvokaten hadde i starten av prosedyren trukket fram vitner og fornærmede som hadde uttalt at de ikke turte å være åpne homofile lenger, og som pålegger seg sterke begrensninger i sin sosiale livsførsel etter masseskytingen. Handlingene var overlagte og veloverveide – godt planlagt i god tid i forkant og hadde et ideologisk motiv, ifølge aktoren.

– Jeg tror vi alle sammen har kjent på at 25. juni 2022 var en dag som endret noe i oss. Det var noe som brast rundt den tryggheten vi alle skal kunne kjenne på, sa Henriksbø.

Oslo tingrett startet sin behandling av terrorsaken mot Zaniar Matapour 12. mars, og den skal etter planen tas opp til doms torsdag denne uka. Forsvareren holder sin prosedyre onsdag.

To personer ble drept og ni andre skuddskadd da Matapour trakk to skytevåpen opp fra tennisbagen han hadde kjøpt og begynte å skyte mot utestedene Per på Hjørnet og London Pub.

Det var pridefeiring i Oslo, og formiddagen etter skulle den store paraden gå gjennom Oslos gater. Ved utestedene der masseskytingen fant sted, befant det seg flere hundre mennesker.

Matapour skyter først med en Luger-pistol før han avfyrer salver fra en gammel og slitt maskinpistol. Først da dette våpenet kiler seg, stanser skytingen. Da hadde han avfyrt 18 skudd. Et siste skudd gikk av da Matapour ble lagt i bakken og overmannet av sivile.

Henriksbø var tydelig allerede i innledningen til prosedyren: Han ikke er i tvil om at terrorbestemmelsen i straffeloven kommer til anvendelse og at Matapour hadde terrorhensikt.

Matapour hadde kort fortalt til hensikt å drepe homofile for å skape frykt i hele eller deler av befolkningen, ifølge påtalemyndigheten.

– London Pub er ikke hvilket som helst sted. Det er et sted som markedsfører seg som Norges største homsested. Og handlingen skjer under pride – et tidspunkt hvor man kunne forvente at det var mange skeive på og utenfor London Pub og i området og på stedene rundt, poengterte han.

– Jeg har vanskelig for å se noe annet mål enn at det var pride og de skeive som skulle rammes, konkluderte Henriksbø.

Aktoratet avviste med henvisning til blant annet rettspraksis at handlingene til Matapour ble utløst av ulovlig provokasjon i regi av Etterretningstjenesten. Om chattingen mellom den hemmelige agenten og to personer som knyttes til planleggingen, var å regne for provokasjon, så var den innenfor grensene for hva som er lovlig provokasjon, argumenterte han.