For mange år siden var jeg kunstkritiker i Morgenbladet, som var en konservativ papiravis med høye kulturelle ambisjoner. Jeg kunne velge fritt hvilke utstillinger jeg ville se og skrive hva jeg mente. Jeg husker særlig en utstilling av Jakob Weidemann, som fikk hard medfart. Det gjorde også kulturredaktøren, som ble oppringt av en fortørnet skipsrederfrue.