I september i fjor var Mike Johnson mot å sende 300 millioner dollar til Ukraina. Han krevde i stedet at Biden-regimet gjorde noe for å sikre grensen i sør der hundretusener flommer inn månedlig. Et halvt år senere har han snudd 180 grader og stemmer med Demokratene for 61 milliarder dollar. Hva skjedde?

Mike Johnson var i Det hvite hus 28. februar og kom ut som en forandret mann. Mediene vil ha det til at han hadde et Churchill-øyeblikk: Han forsto hvilken trussel særlig Europa sto overfor. Hvis ikke Putin stanses i Ukraina vil han fortsette vestover. USA kan ikke tillate at han vinner.

Det var fremstillingen i mediene og fra krigspartiet. Men det stemmer ikke.

Ingen vettug person tror at Putin har ambisjoner om å rulle vestover. Han har knapt styrke til å forsvare Donbass.

Så hva skjedde? Redaktør for the Federalist, John Daniel Davidson, har gransket Johnsons oppførsel og avviser at Johnson skulle fått vite noe som totalt endret hans syn på krigen.

Resonnementet mangler logikk. Hvis Johnson var bekymret for USAs sikkerhet ville han aldri gått med på å sikre Ukrainas grenser, men latt USAs stå åpne.

Forklaringen er en annen: Johnson har kapitulert for krigspartiet. Han mangler prinsipper. Han er ved å bli en tragisk figur.

I stedet for å sikre grensen gjorde Johnson det motsatte: Han sørget for 4 milliarder dollar i støtte til NGO’ene som driver trafikken langs grensen. Det er løftebrudd og svik mot Republikanske velgere.

Et stort flertall av Republikanske velgere vil ha stengt grensen og stanset bevilgningene til Ukraina. Johnson går i spissen for Republikanerne som ikke bryr seg om sine velgere. Han ofrer dem. Han gjør dette i strid med flertallet i sitt eget parti: Et flertall av Republikanerne i Representantenes hus stemte mot pakken.

I Senatet er det fortsatt et flertall for Ukraina blant Republikanere. Men også disse stemmer i strid med sine velgeres ønsker.

Denne oppførselen demoraliserer Republikanske velgere. De ser folkevalgte som ignorerer deres viktigste krav: grensen, inflasjonen som drives av pengesløsing, og forfølgelsen av Trump.

Også det siste rammer Republikanerne. Steve Bannon tok et sviende oppgjør med representanter som Jim Jordan tirsdag for ikke å bruke sin posisjon som komitéleder til å stevne Demokrater og forlange svar på farsen i New York.

Igjen demonstrerer Republikanerne mangel på initiativ og handlekraft. Det kan bli skjebnesvangert. Velgerne vil ha Trump, men Washington har mange kort i ermet som kan forpurre det. De har svindlet før.