Amnesty International går i sin årsrapport går hardt ut mot land som åpent bryter folkeretten, men også mot deres allierte som lar dem gjøre det.

– Amnesty Internationals rapport maler et dystert bilde av alarmerende brudd på menneskerettighetene og folkeretten, i en tid der de globale ulikhetene øker, supermakter kjemper om overherredømme og klimakrisen eskalerer, sier organisasjonens generalsekretær Agnès Callamard.

– Israels åpenbare mangel på respekt for folkeretten forsterkes av at landets allierte ikke stanser det ubeskrivelige blodbadet sivilbefolkningen i Gaza utsettes for. Mange av de samme allierte var arkitekter bak den internasjonale rettsordenen som ble etablert etter andre verdenskrig, fortsetter hun.

– Samtidig med Russland pågående aggresjon mot Ukraina, øker antallet væpnede konflikter og de massive bruddene på menneskerettigheter i land som Sudan, Etiopia og Myanmar. Den internasjonale regelbaserte rettsordenen risikerer å gå i oppløsning, sier Callamard.

Israels regjering gjør med sine nådeløse angrep mot sivile på Gazastripen narr av folkeretten, slår Amnesty fast i sin over 400 sider store årsrapport.

Menneskerettsorganisasjonen fordømmer sterkt angrepet fra Hamas og andre væpnede grupper som utløste krigen, men slår fast at ingenting kan rettferdiggjøre det sivilbefolkningen i Gaza siden har blitt utsatt for.

Amnesty har gransket ni israelske enkeltangrep, blant dem angrepet som drepte 19 medlemmer av samme familie i Deir al-Balah 22. oktober, i et område den israelske hæren tidligere hadde lovet var «trygt».

Menneskerettsorganisasjonen viser også til Israels systematiske rasering av sykehus og vann- og elektrisitetsnettet i Gaza, samt drap på helsepersonell, hjelpearbeidere og journalister.

Konklusjonen er at mange av angrepene er vilkårlige og et brudd på folkeretten, og bevisene for at det begås krigsforbrytelser øker, konkluderer Amnesty.

USA får også krass kritikk fra Amnesty for å ha paralysert FNs sikkerhetsråd i flere måneder og hindret resolusjoner med krav om våpenhvile i Gaza, samtidig med at de fortsette å forsyne Israel med våpen og ammunisjon.

Amnesty anklager også europeiske land som Tyskland og Storbritannia for grotesk dobbeltmoral og viser til at de med rette har fordømt krigsforbrytelser begått av Hamas og Russland, men har unnlatt å fordømme Israels masseødeleggelse og drap på over 30.000 palestinere i Gaza.

– Verdenssamfunnets svikt når det gjelder å hindre at tusenvis av sivile på den okkuperte Gazastripen blir drept, en forferdelig høy andel av dem barn, viser hvordan de internasjonale institusjonene som ble opprettet for å beskytte sivile og menneskerettighetene, ikke lenger er egnet til formålet, konstaterer Callamard.

Ifølge Amnesty skjerpet israelske myndigheter i fjor apartheidregimet som undertrykker palestinerne på den okkuperte Vestbredden, der 493 palestinere ble drept av israelske soldater og bosettere i fjor, det dødeligste året siden 2005. De fleste av ofrene var ifølge FN sivile, 110 av dem barn.

Palestinske myndigheter får også kritikk, blant annet for å slå hardt ned på tilløp til opposisjon, for vilkårlig fengsling av meningsmotstandere og for tortur og mishandling av fanger.

Militante palestinske grupper anklages for vilkårlige angrep mot sivile israelere, samt for utenomrettslige henrettelser av antatte spioner og overløpere både på Vestbredden og Gazastripen.

Amnesty dokumenterer også hvordan Russland begår omfattende krigsforbrytelser i Ukraina, blant annet ved vilkårlige angrep mot tett befolkede områder og systematisk bombing av kornlagre og sivil infrastruktur.

Russland anklages også for tortur og mishandling av ukrainske krigsfanger, samt for at de med overlegg forårsaker store miljøødeleggelser gjennom sin angrepskrig i Ukraina.

Både Russland og Ukraina benytter klaseammunisjon og landminer i krigen, noe som vil gjøre store områder livsfarlige i generasjoner selv etter at freden har senket seg.

Menneskerettssituasjonen i Russland blir på samme tid stadig mer forverret, konstaterer Amnesty, som blant annet viser til myndighetenes innskrenking av ytrings- og forsamlingsfriheten, forfølgelse og fengsling av opposisjonelle og omfattende tortur og mishandling av innsatte.

Flere opposisjonelle døde i fjor under uklare omstendigheter i fangenskap, blant dem Aleksej Navalnyj.

Russiske myndigheter slår heller ikke ned på voldsbruk mot migranter, kaller LHBT-bevegelsen ekstremistisk og har innført streng kontroll med mediene.

Amnesty tar for seg hele 155 land i sin årsrapport, og mange kommer dårlig ut på flere områder.

Både regjeringsstyrkene og RSF-militsen, som i april 2023 kastet Sudan ut i en brutal borgerkrig, anklages for vilkårlige angrep mot tett befolkede områder.

Minst 12.000 ble drept i fjor og krigen har utløst verdens største flyktningkatastrofe, men verdens oppmerksomhet rettes i stedet mot Ukraina og Gaza.

Også i Myanmar trappes krigen mellom militærjuntaen og væpnede opprørsgrupper opp. Regimet knuser alt tilløp til opposisjon, over 4000 sivile er drept siden kuppet i 2021, og demokratiforkjempere kastes i fengsel.

Mangelen på respekt for folkeretten og internasjonale institusjoners handlingslammelse vil trolig gjøre det enda mer fristende for mange regimer å bruke teknologi og kunstig intelligens (KI) som redskap til undertrykkelse, advarer Amnesty.

Både ny og eksisterende teknologi benyttes nå til å spre desinformasjon og så splid for å oppnå egne politiske og militære mål, noe som er ekstra farlig i et år der nesten halvparten av verdens befolkning går til valg.

– Vi har sett hvordan hat, diskriminering og desinformasjon forsterkes og spres ved hjelp av algoritmer i sosiale medier, konstaterer Agnès Callamard.

KI-verktøy kan produsere falske bilder, videoer og lydopptak i løpet av sekunder, og algoritmer sørger for å spre budskapet til utvalgte grupper som kan la seg påvirke. Myndigheter har i liten grad tatt denne trusselen inn over seg, frykter Callamard.

– Hittil har det vært mye prat og lite handling, sier hun.

Amnesty advarer også mot økende bruk av spionprogramvare for å overvåke ledere, aktivister, journalister og menneskerettsforkjempere, samt mot teknologi for ansiktsgjenkjenning.

Kina har lenge ledet an i bruken av ansiktsgjenkjenning for å overvåke egen befolkning, men land som India, Storbritannia, Argentina og Brasil benytter nå i økende grad slik teknologi, blant annet mot demonstranter, minoriteter, migranter og flyktninger.

– Ingen steder er den uhyggelige bruken av ansiktsgjenkjenning mer utbredt enn på den okkuperte Vestbredden der Israel benytter det for å begrense palestinernes bevegelsesfrihet og opprettholde apartheid, konstaterer Amnesty.

(©NTB)