Befolkningen i Karasjok påberoper seg rettigheter fra før Finnmark ble en del av Norge når Høyesterett skal avgjøre hvem som skal eie all utmarka i kommunen.

Spørsmålet om det skal være staten, samene eller innbyggerne som skal ha eiendomsretten til tusenvis av kvadratkilometer med utmark i Karasjok, har blitt en hard nøtt. Nå skal elleve av Høyesteretts dommere i storkammer avgjøre tvisten.

Hele åtte dager er satt av til forhandlingene i landets øverste domstol som starter torsdag. Det er uvanlig lenge.

Advokat Caroline Lund har ført saken for Karasjoks befolkning i Utmarksdomstolen.

– Alle kilder viser at lokalbefolkningen i Karasjok hadde etablert eiendomsrett allerede før Karasjok ble en del av Norge i 1751. Befolkningen har både bodd og hatt en altomfattende bruk av området helt opp til våre dager. De er de rette eierne av området, sier hun.

Hun avdramatiserer saken, men sier den kan ha prinsipiell betydning også for de andre områdene i Finnmark som lå under Sverige fram til 1751, om vilkårene for såkalt alders tids bruk ellers foreligger. I tillegg til Karasjok kan det være Kautokeino og deler av Tana.

Til NTB sier Lund at motparten tegner et skremmebilde av konsekvensene.

– Staten vil ha den samme lovgivnings- og reguleringsmyndighet som for alle andre kommuner. Reindriftens rettigheter gjelder uavhengig av hvem som er grunneier. Karasjoks befolkning vil naturligvis ikke stenge andre ute. Allemannsretten vil bestå, sier Lund til NTB.

Karasjok er med sine 5453 kvadratkilometer Norges nest største kommune. Om lag 98 prosent av arealene er utmark, og det blir i all hovedsak brukt av samene og deres reindrift. Det er også åpent for jakt og fiske og friluftsliv.

Som en del av statens opprydding av samenes rettigheter ble nesten all eiendom i Finnmark overført til Finnmarkseiendommen (Fefo) da det ble etablert i 2005. Fefo fikk også det omdiskuterte arealet i Karasjok.

I fjor led imidlertid Fefo et sviende nederlag da de tapte i søksmålet om eiendomsretten til Karasjok kommune i Utmarksdomstolen. Under dissens ga domstolen saksøkerne medhold i at det var innbyggerne i Karasjok som skulle ha eiendomsretten. Heller ikke en annen gruppering, som mener det er samene alene i Karasjok som skal ha eiendomsrett, fikk noen tilslutning fra domstolen. Begge de tapende partene anket derfor saken til Høyesterett.

Det som nå skal avgjøres, er om Karasjok selv skal ha eiendomsretten til all utmark i sin kommune. Dette vil i så fall være ulikt resten av Finnmark som forvaltes av Fefo på vegne av innbyggerne i hele Finnmark.

– Det er likevel ikke annerledes enn forvaltningen i Sør-Norge. Vi mener at det ikke ligger noe dramatisk i dette, det er på tide at man anerkjenner den samiske retten som lå til grunn. Det er også i tråd med de forpliktelser vi har etter folkeretten, sier Caroline Lund til NTB.

Fefo hevder at befolkningen i Karasjok slett ikke hadde lokal bestemmelsesrett mens det lå under svensk herredømme.

Videre anfører Fefo at det ikke først og fremst var samene, men kvener som var fastboende på den tiden, og at dette må tas inn i vurderingen om hvem som har hevd i området.

– Situasjonen da området ble underlagt norsk suverenitet i 1751, var med andre ord at det var ulike grupper som på ulike måter brukte ulike deler av området.

Regjeringen ved Justisdepartementet har benyttet seg av en åpning i tvisteloven til å legge fram sitt syn for Høyesterett. Advokat Henrik Vaaler hos Regjeringsadvokaten advarer dommerne om at deler av Finnmarksloven vil være opphevet dersom dommen fra Utmarksdomstolen blir stående.

Vaaler skriver at det ved en privatisering av arealet i Karasjok vil kunne innføres betydelig forskjellsbehandling om tilgang til jakt og fiske basert på hvor man bor i Finnmark. Samtidig vil innbyggere i Karasjok ha full rett til utmarksressursene i resten av Finnmark gjennom loven.

– Innbyggerne i Karasjok kan selvfølgelig, på linje med andre private grunneiere, beslutte at personer bosatt utenfor kommunen kan løse jakt- og fiskekort. At grunnen er privat, innebærer imidlertid at det kan innføres tydeligere forskjellsbehandling basert på bosted, skriver Vaaler.

Også Sametinget har benyttet seg av retten til å henvende seg direkte til Høyesterett. I sitt brev til domstolen uttrykker direktøren støtte til Karasjok kommune. Dette har vakt oppsikt blant enkelte andre på Sametinget.

– Sametingsdirektøren kommer med intet annet enn et politisk forsvar for å splitte Finnmark og dele opp samer i et A- og B-lag, skrev sametingsrepresentant Vibeke Larsen for partiet Nordkalottfolket i avisen Sagat
torsdag i forrige uke.

Når Høyesterett starter forhandlingene denne uken, er det dermed under et krysspress fra både regjeringen og den folkevalgte forsamlingen i Sametinget, i tillegg til partene.

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie har bekreftet at innspillene fra regjeringen og Sametinget er mottatt innen fristen 24. januar. Overfor NRK
avviste hun imidlertid å kommentere utspillene fra Regjeringsadvokaten og Sametinget.

– Jeg vil ikke ha noen synspunkter på det, men bare si helt generelt at det er en hjemmel i loven for å komme med den typen innspill, som da staten har benyttet seg av og Sametinget har benyttet seg av, sa Øie.

(©NTB)