En mann i Istanbul holder en bunke tyrkiske liras, en valuta som blir stadig mindre verdt. Foto: AP Photo/Francisco Seco
Prisveksten i Tyrkia ligger nå på 64,9 prosent på årsbasis, det høyeste nivået siden august.
Prisene i Tyrkia økte uventet med 6,7 prosent i januar sammenlignet med måneden før. Det skjer etter at økninger i minstelønn og skattekutt trådte i kraft, noe som neppe bidrar til til dempe prisveksten.
NTB-TT melder om saken.
Tallene publiseres etter at sentralbanksjef Hafize Gaye Erkan fikk sparken i helga. Se også artikkel under.
Hennes erstatter, Fatih Karahan, har varslet at sentralbanken er villige til å gripe inn dersom inflasjonsutsiktene forverres.
Det er uklart hvilke virkemidler den nye sentralbanksjefen ser for seg, i en økonomi som de seneste par år har vist seg å være mer eller mindre i konstant nedgang. Det skal moe bortimot trollmannsgrep til for å snu dette.
I dag er styringsrenten i Tyrkia på hele 45 prosent. Det skaper store problemer for blant annet prosjektfinansiering osv. i næringslivet, noe som igjen gjør de økonomiske utsiktene enda verre.
Tyrkia hadde tidligere et håp om EU-medlemskap, og at landet på det viset kunne omfattes av de massive støtteordninger og redningspakker som EU tidligere har øst ut over andre, økonomisk temmelig tilbakestående land som har fått bli medlem.
Men det tyrkiske EU-medlemskapet ser nå ut til å være mindre aktuelt enn no0ensinne, ikke minst som følge av den politiske utviklingen president Erdogan har stått for i landet.
Semi-totalitære og semi-islamistiske regimer står ikke på EUs ønskelisten over land man vil ha inn i unionen. Tyrkias lefling med Putin bidrar heller ikke til å fremme kandidaturet.
En del europeiske land opplever at det er problematisk nok å ha Tyrkia som medlem i Nato, og synes trolig det får holde med det.
Les også:
Støtt Document:
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Kjøp «Europas underlige død» her.
