Ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og organisasjonsfriheten er under press i 118 av verdens 198 land, viser en ny rapport fra Civicus.

– Store deler av verdens befolkning lever nå i samfunn som på ulike måter har langt mer begrensede rettigheter og demokrati enn oss, sier direktør Bård Vegar Solhjell i Norad til NTB.

Organisasjonen Civicus har i forbindelse med Norad-konferansen 2024, som avholdes torsdag, laget en rapport som kartlegger hvordan de demokratiske rettighetene i verden har utviklet seg fra 2019 og fram til i dag.

I rapporten, som deler inn landene i fem ulike kategorier
, har 118 av verdens 198 land fått en score som tilsier at borgernes sivile rettigheter enten helt eller delvis undertrykkes. I disse landene har ikke borgerne blant annet ikke reell ytringsfrihet, og de kan ikke trygt samles om å fremme en politisk sak på frivillig grunnlag.

På den andre siden finner rapporten at 37 land er helt åpne, og at 43 land har fått scorer som gjør at sivilsamfunnet, som kan omfatte frivillige organisasjoner, kvinnegrupper, religiøse grupper og menigheter, betegnes som innsnevret. Målt etter populasjonen i disse landene, bor nå kun 2 prosent av verdens befolkning i land der innbyggerne helt fritt kan protestere og si hva de mener.

– Dette er en svært lav andel. I et land som Norge tenker vi kanskje på oss som normalen, men det er vi ikke, sier Solhjell.

I 2019 var dette tallet 3 prosent. Det betyr at 88 millioner mennesker som tidligere levde i åpne sivilsamfunn, nå opplever statlig undertrykkelse i ulik grad, ifølge Civicus.

Solhjell forteller at utviklingen han selv har observert, og som rapporten nå bekrefter, er bekymringsfull.

– Demokratiet og moderne menneskerettigheter er et av menneskehetens viktigste oppfinnelser. Som FNs menneskerettighetserklæring slår fast, skal ikke et menneskes verdi påvirkes av politiske systemer, religion eller hvor i verden man kommer fra. Jeg er urolig for at den fundamentale aksepten for disse verdiene nå slås tilbake, sier han.

Antallet land i den laveste kategorien, hvor sivilsamfunnet er helt lukket, har økt fra 24 land i 2019 til 28 land i 2023.

Venezuela og Tadsjikistan ble nedgradert i perioden. Det samme ble Russland og Belarus, som følge av at de begge har innskrenket ytrings- og pressefriheten i kjølvannet av krigen i Ukraina, skriver Civicus.

I Afrika har antallet lukkede land gått ned de siste årene, men stadig flere har blitt kategorisert som undertrykte – den nest laveste kategorien, som også innebærer omfattende begrensninger i det sivile rom.

– Antallet afrikanske land i den lukkede kategorien har gått fra åtte i 2019, til tre i 2023. I samme periode har urovekkende mange land flyttet seg til den undertrykte kategorien, heter det i rapporten.

Nå bor nærmere tre fjerdedeler av den afrikanske befolkningen, sør for Sahara, i land hvor sivilsamfunnet er betydelig innskrenket. Politisk ustabilitet og interne konflikter fremmes som hovedutfordringene i de hardest pregede landene, i tillegg til problematikk tilknyttet klimaendringer og sosiale ulikheter.

Få land i Afrika har beveget seg mot de åpnere kategoriene siden 2019, og Civicus omtaler utviklingen som bekymringsfull. Ifølge organisasjonen kan dette indikere at undertrykkelse har blitt status quo på tvers av det afrikanske kontinentet.

I MENA-regionen, som omfatter Midtøsten og Nord-Afrika, er 16 av 19 land kategorisert som enten hindret, undertrykt eller lukket, og området forsetter å være hjem for mange av de mest undertrykkende nasjonene i verden.

Mangelen på åpne sivile rom i området skyldes blant annet ettereffektene av borgerkrigen i Libya, den pågående konflikten i Syria og nå også Isreals krig mot Hamas, skriver Cicivus.

Også i Europa og Sentral-Asia registreres det endringer i sivilsamfunnene. I 2019 levde over 50 prosent av befolkningen her i land som scoret blant de to frieste kategoriene, og 20 prosent levde i helt åpne sivilsamfunn.

Fem år senere er tallet halvert, og bare litt over 10 prosent lever nå i helt åpne samfunn. 54,3 prosent lever nå i land som enten er hindret, undertrykt eller helt lukket.

– Få land i Europa er helt lukket, men i land som Polen og Ungarn ser man myndigheter som forsøker å slå ned på protester, begrense organisasjoners tilgang på finansiering og som forsøker å lovregulere seg mot ulike standpunkter – eksempelvis fra LGBTQ-grupper, sier Solhjell.

EU-landene Belgia, Kypros, Tyskland og Slovenia har de siste fem årene blitt degradert fra den åpne til den innsnevrede kategorien. Ifølge Civicus skyldes dette at landene i økende grad har innført restriksjoner mot ulike typer aktivisme, og i enkelte tilfeller har fengslet demonstranter.

Én spesielt bekymringsfull trend, skriver Civicus, er den økende graden av statlig motstand mot klima- og miljøaktivisme. I flere land har aktivister blitt arrestert, anmeldt eller truet for å gjennomføre fredelige demonstrasjoner, ifølge rapporten.

Solhjell påpeker at dette likevel ikke er hovedtrenden i Europa, og trekker fram valget i Polen som et positivt unntak.

– Polen gjennomførte i 2023 et valg som viste at de er et levende demokrati med evnen til å gjennomføre maktskifte, og hvor mange av disse trendene også slås tilbake, sier han.

(©NTB)