«DN Kvinner – for deg som er interessert i økonomi og likestilling» er en gruppe på Facebook som handler om nettopp dette – likestilling og økonomi. Men «likestilling» er som oftest synonymt med feminisme, og feminisme handler i ytterste konsekvens om at kvinner er bedre enn menn. Man kan si mye om temaet feminisme, og det er verdt et helt essay å definere forskjellen mellom de forskjellige avartene. For oss på høyresiden – og da mener jeg ikke det kvasikonservative partiet Høyre – er det vanlig å kritisere feminismen sønder og sammen. Likevel finnes mye konservative og radikale feminister kan enes om, blant annet innen trans-tematikken og surrogati. Men det er ikke slik feminisme det handler om her.

Nei, hos DN Kvinner er det Tårnfrid-feminismen anno 2023 som råder.  Husker dere Tårnfrid, Otto Jespersens karikatur av den ultimate karrierekvinnen? «Kvinner kan,» er mottoet for slike, og når de mot formodning ikke «kan,» er det menns skyld. Men mens Tårnfrid fremsto ganske sympatisk overfor menn og løftet på skjørtekanten for å tjene noen millioner ekstra, er DN-tårnfridene woke og åpent kritiske og hånlige overfor det sterke kjønn (og der fikk de vel bakoversveis alle sammen).

Gutteklubben Grei

Saken er at Kapital i en spesialutgave av Kapital Investor har formidlet kåringen av Norges beste finansanalytikere. Yrket er mannsdominert, noe som kommer tydelig frem i kåringen. Innlegget som ble delt hos DN Kvinner er ganske kort, og består av et bilde av vinnerne, 12 velkledde, kjekke menn (om man skal påpeke det – menn blir vel generelt ikke så fornærmet om de får komplimenter). «Enda godt det ikke finnes noen dyktige kvinnelige analytikere,» er den tilhørende kommentaren. Reaksjonene lot ikke vente på seg. En skrev bestyrtet: «Eller noen unge? Eller noen gamle? Eller noen med flerkulturell bakgrunn? Eller noen som kler seg i noe annet enn en mørkeblå dress og mørkt slips?»

«Sykt, virker som de er generert av AI» svarer en annen. «Herregud så latterlig. Hele bladet (Kapital) er kanskje avdanket, sitter fast i en annen tid?,» skriver en tredje.

«Håper DN kan lage en sak på akkurat dette!» skriver en fjerde.

Det er Gutteklubben Grei som får skylden. Og Trygve Hegnar, som blir omtalt som om han er æresmedlem i klubben: «Hegnar elsker å provosere. Han elsker å videreformidle denne type undersøkelser, lage denne type forsider. Og så selger han dobbelt så mange blader når det blir støy. Det beste vi kan gjøre er å overse både han og bladet. (…) Hans generasjon er uansett på vei over i pensjonisttilværelsen. Så får vi glede oss over at de fleste som ser det bildet får grøsninger, og at det sakte men sikkert går i riktig retning i samfunnet generelt, selv om finansbransjen er en skikkelig sinke.»

Misandri og misunnelse

Grøsninger over å se et bilde av 12 norske menn i blå dress og slips? Her lukter det misandri og misunnelse lang vei. Selv synes jeg det er hyggelig å se at norske menn kan kle seg. Klart det er bittert for økonomi-interesserte feminister å se at det finnes en bastion de ikke har infiltrert ennå. Men er det greit å være så fordomsfull og tilnærmet rasistisk – ordet «hvit» blir brukt som et skjellsord –  overfor mennesker, selv om de har oppnådd mer suksess enn deg selv? Og ønsker disse kvinnene å leve i et samfunn uten dyktige menn? Og er det kun prestisjetunge bransjer der mannsdominans er et problem, eller er det en skam at det ikke finnes flere kvinnelige søppeltømmere også?

De har kanskje ikke hørt om evolusjonspsykologien, som peker på at kvinner finner menn med suksess attraktive. «One of the most robust findings in evolutionary psychology is the observation that men and women differ in the characteristics they prefer in potential mates. In study after study, in country after country, psychologists consistently find that men strongly prefer looks over resources, whereas women value resources over looks,” skriver professor David Ludden i Psychology Today.  Kvinner foretrekker suksess, menn går etter utseende. Ikke akkurat rakettforskning, men like fullt en sannhet. Kanskje de selv er fornøyde med å være hovedforsørgeren, men statistisk sett tar de feil. Parforhold der mannen tjener mindre enn kona, går oftere i oppløsning. Og det er mulig at «middelmådige menn i slaskebukser» (for å sitere meg selv, som dristet seg ut i ormebolet på Facebook) er attraktive som partnere for disse feministene, men da er de en spesiell sort kvinner.

Konkurransedrevne menn

Et stort flertall av DN-kvinnene er så indignerte over kåringen at de ikke kan få seg til å se det som trolig er sannheten: disse mennene er objektivt best i sitt fag, og stemt frem av sine kolleger. De er ikke kvotert inn i jobbene sine, og de har jobbet hardt for å lykkes. Jeg er selv gift med en som jobber i finansbransjen og jobbet som analytiker i mange år. Jeg vil våge å påstå at det ikke er en jobb som passer for de fleste kvinner. De fleste kvinner ønsker ofte, fullt forståelig, en bedre balanse mellom jobb og fritid. De ønsker ikke å være gift med jobben, men ha tid til venner, hobbyer og barn. Nå sier jeg ikke at menn ikke ønsker disse tingene, men de har tradisjonelt vært hovedforsørgere og har ikke hatt anledning til å nedprioritere jobb. Og hvis du vil lykkes i finansbransjen kan du ikke dra hjem fra kontoret klokken tre på en torsdag fordi du har litt vondt i hodet (satt på spissen).

Menn er mer drevet av konkurranse, mens kvinner drives av samarbeid, viser forskning. “The most basic elements of psychology suggest that men have a more competitive edge, and often adopt a ‘winner takes all’ mentality, “ i følge en studie ved Lausanne University og Edinburgh University. Det betyr ikke at menn er «bedre» enn kvinner, men at vi er forskjellige.

Brutal bransje

Nå vet jeg ikke hvordan det er i Norge, men før Covid og hjemmekontorets inntog tror jeg ikke mannen min hadde en eneste sykedag. Han dro på jobb med feber og hoste (sikkert til sine kollegers fortvilelse) og gikk glipp av mange arrangementer barna hadde på dagtid, simpelthen fordi han prioriterte jobben. Så ble han også premiert med priser for sitt arbeid, som gutta i Kapital. Og han sørget for familiens økonomi, noe man ikke skal kimse av.

Det er en tøff bransje. Det er ikke lett å være på topp i år etter år. Derfor er prisvinnerne på bildet unge (med noen få unntak). De fleste her i Storbritannia som jobber i finansbransjen pensjonerer seg tidlig, og mange mister jobben når de ikke lenger lykkes like godt. Finansbransjen foretrekker ofte unge mennesker. Det er en brutal bransje som mange kvinner ikke vil trives i. Man kan selvsagt argumentere for at dette burde endre seg, men i denne bransjen er det bare en ting som teller: resultater. Går aksjene opp har du vunnet, går de ned har du tapt. Så enkelt, og så vanskelig, er det.

Markedet bryr seg ikke om kjønn, legning eller hudfarge, selv om feministene hos DN Kvinner gjør det.