Tusenvis av armenere flykter i panikk fra Nagorno-Karabakh som Aserbajdsjan nå har kontrollen over. Det er frykt for at området kan bli helt tømt for armenere.

Biler, lastebiler, traktorer og busser, proppfulle av sultne og utslitte armenske familier på flukt, danner milelange køer ut fra den nylig beseirede utbryterenklaven Nagorno-Karabakh. Ifølge nyhetsbyrået Reuters har minst 13 550 av rundt 120 000 etniske armenerne med hjemsted Nagorno-Karabakh, nå forlatt Aserbajdsjan.

Narine Shakaryan, bestemor til fire kom seg over grensen til Armenia i svigersønnens gamle bil, fylt opp av 6 personer med bagasje. Den 77 km lange kjøreturen hadde tatt 24 timer, forteller Shakaryan til Reuters.

– Vi dro for å holde oss i live, ikke for å leve, understreker hun.

Generalsekretæren i Helsingforskomiteen, Berit Lindeman, sier at flyktningstrømmen er den foreløpige kulminasjonen på en svært langvarig konflikt.

– Aserbajdsjan har tatt full kontroll over et område som har vært omstridt i hundre år. Det finnes ikke tillit mellom aserbajdsjanere og armenere, fastslår hun.

Mens flertallet av befolkningen både i Armenia og Nagorno-Karabakh er kristne, er flertallet i Aserbajdsjan muslimer. Lindeman understreker at det ikke er noen religiøs konflikt, men hun minner om at da Armenia tok kontrollen over enklaven Nagorno-Karabakh i 1994, etter en to år lang blodig krig, ble det ikke tatt noen hensyn til aserbajdsjanerne som bodde der.

Aserbajdsjanerne mistet sine rettigheter, og rundt 600.000 ble intern fordrevne. Aserbajdsjaneres hus ble overtatt av armenerne som også jevnet deres minnesmerker og moskeer med jorda.

– Denne historien kjenner armenerne godt til. De frykter klart at de vil oppleve noe av det samme, selv om myndighetene i Aserbajdsjan har garantert at de ikke tvinge noen til å reise og at de skal garantere for innbyggernes sikkerhet.

Etniske armenere som har klart å komme seg til Armenia, har fortalt opprivende historier om kamper, drepte sivile, og vanskelig flukt.

-Vi tok med det vi kunne, og dro. Vi vet ikke hvor vi skal. Vi har ingen steder å reise, sier 69 år gamle Petya Grigoryan til Reuters i grensebyen Goris.

Reuters har ikke vært i stand til å bekrefte beretninger om militæroperasjonen inne i Karabakh. Aserbajdsjan har sagt at militæraksjoner ikke har vært rettet mot sivile.

– Flukten vi ser i dag, er preget av panikk, men jeg er redd for at hele enklaven på sikt kan bli tømt for armenere, sier Lindeman.

Helsingforskomiteens bekymring gjelder sikkerheten til både armenerne som fortsatt er i enklaven, og dem som har lagt ut på flukt.

– Aserbajdsjan har lovet å ikke tvinge noen til å reise, og det er per i dag ikke noe som tyder på det. Armenerne ønsker selv å reise fordi de frykter for hva som vil skje med dem, dersom de blir, sier Lindeman.

Selv om Aserbajdsjan har tatt over kontrollen, betyr ikke det at armenere ikke har rett til å bo der med sin kultur og sitt språk, understreker hun.

Aserbajdsjan har gjentatte ganger sagt at de vil garantere for sikkerheten til armenere som blir boende.

– Men spørsmålet er om de stoler på det, og om de vil bo under aserbajdsjansk kontroll, sier Lindeman.

Armensk kultur i Nagorno-Karabakh kan gå en dyster fremtid i møte, tror hun.

(©NTB)