– Det er som vi ikke teller, sier 28-årige Mariann. Om en måned må hun forlate det private sykehuset der hun får hjelp med både rus og psykiske vansker.

28-åringen, som kun vil oppgi fornavnet sitt, mister behandlingstilbudet etter at regjeringen skrotet ordningen de borgerlige innførte, kalt «fritt behandlingsvalg».

– Jeg stresser veldig mye. Det er lite søvn, og det gjør egentlig det psykiske mye verre. Det er en veldig vanskelig situasjon. Men jeg bare håper at vi finner en plass, sier Mariann fra Porsgrunn til NTB.

Den tidligere ordningen åpnet for at mange flere pasienter kunne få behandling ved private sykehus.

28-åringen sier hun er frustrert over å miste tilbudet sitt på grunn av regjeringens politiske grep, som er ment å sikre at det offentlige helsevesenet har bedre grep om pengebruken.

– Jeg føler det er blitt en prinsippsak. De ser ikke oss, hva som virkelig er konsekvensene. De bare kjører løpet sitt. Det er akkurat som vi ikke teller, sier hun til NTB.

– Noen må ofres. Det er veldig dumt.

Mariann har slitt med rus og psykiske problemer i hele voksenlivet. Det har vært vanskelig å finne et sted som både kan behandle rusproblemene og de psykiske vanskene samtidig.

Men hos Vitalis Kragerø føler hun at hun ble sett og fikk riktige medisiner og behandling. Der har hun vært i åtte måneder. Hun har rett på behandling i ett år, men Vitalis har ikke fått noen avtale med Helse sør-øst og alle pasienter skrives ut innen 1. september.

I stedet for en døgnplass har Mariann foreløpig kun fått tilbud om behandling på poliklinikk. Til døgnplassene er det lange ventelister.

Torsdag var hun til stede da Høyre-leder Erna Solberg (H) besøkte et av de andre behandlingsstedene Vitalis driver, Holmen gård på Gjerstad i Agder.

– Den sittende regjeringen ødelegger mange tiltak som er veldig gode å ha for noen av de svakeste. De med rusproblemer og både rus og psykisk helse er blant dem som har kortest levealder og størst utfordringer, sier Solberg til NTB.

Høyre har vært svært kritisk til nedleggingen av ordningen. Solberg mener dessuten måten ordningen er blitt avsluttet på, gjør det verre.

– I praksis har deres enøyde fokus på anbudssystemene gjort at vi mister tiltak. I sum er det sånn at det blir færre behandlingsplasser i rusomsorgen, sier Solberg.

Hun mener regjeringen ikke har sørget for en plan som sikrer nok plasser til pasienter som mister tilbudet ved private institusjoner.

– Det er personer som havner på venteliste, og kanskje får tilbud om å møte terapeut en gang i uka eller hver fjortende dag. Det er ikke det tunge rusmisbrukere trenger, sier Solberg.

– Hva vil skje med fritt behandlingsvalg om du får makten igjen i 2025?

– Vi ønsker å ha en sånn ordning tilbake. Vårt ønske er å få tilbake prinsippet om valgfrihet, at også private kan levere når de er godkjent som behandlingssted og folk er godkjent for behandling.

Vitalis, som ikke har noen rammeavtale med Helse sør-øst, fikk i praksis ett år på seg til å legge ned. I høst skal helseregionene legge ut nye avtaler på anbud, men de gjelder ikke før 1. januar i 2025. Dermed står institusjonen uten noe å drive med i over ett år, uten å vite om de har noen avtale. De ansatte må finne andre jobber, og hva som skal skje med alpakkaene og hestene på gården, er i det blå.

Direktør May-Elin Nilsen i Vitalis sier de har bedt om å bli behandlet likt med institusjoner som har en rammeavtale med helseregionene. De fikk to års oppsigelse og kan dermed drive videre mens anbudsrunden pågår.

Selv om pasientene som nå skrives ut, har rett på et tilbud, må de bytte til en helt annen behandlingsform på slutten av behandlingsløpet.

For pasienter som har hund, blir det vanskelig fordi Holmen gård er det eneste behandlingsstedet de får bo sammen med hunden sin.

– Mange rusmisbrukere har hund, for de er ganske ensomme. Det er tøft for dem, sier hun.

– Det er ikke noe moro. Det har ikke vært noe ålreit prosess, den har vært stygg, mener hun.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier de private har ansvar for sørge for en forsvarlig overgang for pasientene som må bytte behandlingstilbud.

– De offentlige sykehusene skal passe på at de som får behandling gjennom fritt behandlingsvalg, får dekket sitt behov for helsehjelp. De regionale helseforetakene har fått tydelige krav fra meg om dette, det forventer jeg at følges opp, sier hun i en kommentar sendt til NTB.

Helseregionene følger tett med på kapasiteten innen psykisk helsevern og rusbehandling etter at ordningen ble lagt ned, ifølge Kjerkol.

– Dersom situasjonen tilsier det, vil de enten øke kapasiteten i egne helseforetak, utvide gjeldende avtaler med private leverandører, eller inngå nye avtaler, sier hun.

Hun opplyser at Helse sør-øst alt har utvidet avtalene sine innen psykisk helsevern, men skal utvide enda en gang.

– De øvrige helseregionene har vurdert at de har tilstrekkelig kapasitet i egne helseforetak og gjennom eksisterende private avtaler, sier hun.

Ifølge regjeringen har ikke ordningen med fritt behandlingsvalg redusert køene noe særlig eller gjort helsetjenestene mer effektive.

– Vi vil bruke ressursene til å styrke vår felles helsetjeneste, ikke sikre fri privat etableringsrett til å drive sykehustjenester på statens regning,

(©NTB)