Torsdag dømte USAs høyesterett at kvotering for hudfarge ved opptak til universiteter er grunnlovsstridig. Nå venter trolig mange nye runder i rettsvesenet.

Flertallet i høyesterett – seks dommere mot tre – vurderer at det er grunnlovsstridig å gi noen søkere fortrinn foran andre basert på deres hudfarge. Dermed ugyldiggjør de opptakskriteriene til Harvard og University of North Carolina, som er henholdsvis USAs eldste private og eldste offentlige universitet.

Det tvinger amerikanske universiteter til å bli mer kreative i forsøkene på å tiltrekke seg et større mangfold av studenter. Samtidig åpner det en ny front i en strid som har stått i mange tiår, mener eksperter.

I mindretallets begrunnelse skriver dommer Sonia Sotomayor at kjennelsen undergraver flere tiår med presedens og enorm framgang, mens Ketanji Brown Jackson kaller den «en tragedie for oss alle.»

I flertallets begrunnelse skriver justitiarius John Roberts at universiteter kan vurdere «En søkers forklaring om hvordan hudfarge og etnisitet har påvirket livet deres, gjennom diskriminering, inspirasjon eller andre måter,» så lenge det skjer på individuelt grunnlag.

«Et fortrinn for en søker som overvant diskriminering basert på hudfarge må for eksempel knyttes til studentens mot og standhaftighet,» heter det videre.

Der norske universiteter stort sett kun vurderer rent statistikkbaserte kriterier under studieopptaket, er det ofte mer som ligger bak for en blivende amerikansk student. Det er blant annet vanlig å skrive et essay der man reflekterer på erfaringer som har vært med på å forme en.

Men det er en vanskelig og diffus nyanse i å ta hudfarge i betraktning, uten å la det bli eneste grunnlag for å gi søkere fortrinn. Det skaper en gråsone som kan føre til flere rettssaker, mener jusseksperter.

– Retten gjorde det veldig klart at den ikke tolererer omgåelser. Det vi kan gjøre, ifølge retten, er se på om en søkers hudfarge ga dem «mot og standhaftighet», og det motet og standhaftigheten er en del av universitetets målsetting, sier Dayna Bowen Matthew, som er dekan ved juridisk fakultet på George Washington University i den amerikanske hovedstaden.

Jussprofessoren Brian Fitzpatrick ved Vanderbilt University i Tennessee er motstander av kvotering. Han regner med at noen skoler kommer til å «kjøre en lastebil gjennom det lille smutthullet,» og at det vil føre til årevis med søksmål og rettssaker.

Gruppa som fremmet søksmålene som endte med høyesterettsavgjørelsen, Students for Fair Admissions, har gjort det klart at de vil følge nøye med på universitetenes oppførsel fremover.

Rettens avgjørelse utelukket heller ikke muligheten for at universiteter kan bruke andre former for tiltak og kvotering for å øke mangfoldet.

I California ble kvotering basert på hudfarge på offentlige universiteter forbudt gjennom folkeavstemning for mer enn 20 år siden. Siden har delstaten brukt mer enn 500 millioner dollar (nærmere 5,4 milliarder kroner) på andre tiltak. Universitetene ser istedenfor på faktorer som sosioøkonomisk status og geografi, og driver målrettet rekruttering på skoler med høyt antall minoritetselever.

Dommen fra høyesterett åpner imidlertid døra for å utfordre også denne praksisen, dersom man kan påstå at det brukes som et substitutt for hudfargebasert kvotering.

I Virginia saksøkte en gruppe asiatisk-amerikanske foreldre en videregående skole som droppet standardiserte opptaksprøver og garanterte plasser til de beste elevene på alle ungdomsskoler i området. Det førte til at skolen tok inn flere svarte og latinamerikanske elever, og færre med asiatisk bakgrunn.

En ankedomstol dømte imot foreldrene, men jusseksperter i USA mener nå at høyesterett kan ende opp med å ta saken.

– Noen av de samme gruppene som har utfordret kvotering av hudfarge har også begynt å utfordre mer nøytrale kriterier som likevel skal øke mangfoldet. Det kan være en annen side av saken som motstandere av kvotering gjerne vil ta tak i, sier professor Evan Caminker ved University of Michigan.

I tillegg advarer arbeidslivsjurister om at torsdagens rettsavgjørelse kan føre til flere søksmål mot kvoteringspraksis i arbeidslivet og næringslivet i USA, til tross at den var fokusert på universiteter. Bedrifter gir som oftest ikke fortrinn til søkere kun basert på hudfarge, slik høyesterett nå har vurdert at universiteter ikke kan gjøre.

Mangfoldsarbeidet til næringslivet kan noen ganger gi inntrykk av å favorisere visse grupper. Dette kan det bli økt motstand mot når høyesteretten har dømt som den har, mener advokaten Krissy Katzenstein i advokatfirmaet Baker McKenzie i New York.

– Det fører trolig til flere saker mot mangfoldsarbeid, og det finnes språk i høyesteretts begrunnelse som vil bli brukt av motstanderne, sier hun.

(©NTB)